Når jeg lovsynger står jeg mest stille. Jeg har lite bevegelse og synger de sangene jeg kan. Om det er mulig blir jeg sittende. Jeg kommer mest på møtene for talene og ikke så mye for sangene.

Men for mange ungdommer er lovsang noe av det viktigste. Derfor er musikkskapende menigheter som Hillsong og Filadelfia veldig populære, mens de litt mer konservative menighetene risikerer å miste sine unge.

Jeg vil ikke at lovsang skal hindre folk fra å tilbringe tid med Gud.  Derfor tror jeg at man må ha et mer aksepterende sinn angående dette med lovsang i møte med Generasjon Z.

De hyller Gud for den han er og det sangtekstene formidler, og ikke fordi melodien eller ‘’beaten’’ er fengende.

Alle slipper seg helt løs

I afrikansk lovsang deltar alle. Det er ingen som sitter ned og mange slipper seg helt løs. Det er ingen fordømmelse og heller ingen fastsatt form man skal lovsynge på.

For oss vestlige kan dette komme som et lite sjokk, i og med at våre menigheter som oftest er litt stivere. Sangene mange lovsynger i Kenya og Tanzania kommer fra ei bok litt liknende den blå sangboka vår.

Og selv med ‘’bedehussanger’’ lovpriser de. De hyller Gud for den han er og det sangtekstene formidler, og ikke fordi melodien eller ‘’beaten’’ er fengende.

Lovsang er noe mellom deg og Gud

I norsk lovsang er det mange som opptrer ganske stivt og påtatt. Mange sitter, noen står rett opp og ned, og andre løfter armene. Det er sjeldent noen går lengre enn å bevege seg litt med armene opp.

Hvis du ønsker å sitte, så gjør det. Om du vil løfte hendene, så gjør det. Om du vil bevege deg, så gjør det. Men om du bare gjør det for å se ut som de andre er det ikke vits. Lovsang er noe mellom deg og Gud, ikke deg og de som ser på deg.

Ulike sangvalg

Sangvalget i norsk lovsang er også ganske annerledes fra det afrikanske. I Norge velger man ofte de nyeste sangene med  fengende ‘’beat’’. Disse blir ofte tatt godt imot av unge, men ikke nødvendigvis fra de eldre.

Derfor er det viktig å inkludere mange forskjellige sanger slik at folk kan lovsynge på sin måte; om du bare vil synge, om du vil danse eller bare lytte. Det skal være mellom deg og Gud – og alle skal få muligheten.

Genuin eller stiv lovsang?

Ettersom jeg har opplevd både norsk og afrikansk lovsang, opplever jeg de som gode begge to, men på forskjellige måter.

I afrikanske kirker føler man og ser mer hvor genuin lovprisningen er. De slipper seg helt løs som om ingen ser dem, bare dem selv og Gud. Mens i flere norske menigheter står man som oftest og synger på sin egen plass, hvor enkelte løfter hendene.

Jeg liker norsk lovsang som jeg kan sitte, lytte eller synge med til. Men jeg liker også afrikansk lovsang hvor hele menigheten, også besøkende, deltar i bevegelse og sang.

Det viktige i lovsangen, afrikansk eller norsk, blir at det er mellom deg og Gud.