Det var faktisk Guds idé

Noen ofrer rikdom, karriere og å ha familien i nærheten. Andre ofrer penger de heller kunne brukt på seg selv.

Skjer med det?

Eller sagt på en annen måte: Hvorfor i alle dager driver egentlig vi kristne med misjon?

Guds idé

Først av alt: Det var faktisk Guds idé.

Helt siden verden ble til, og Adam og Eva tabba seg ut (før det, også), har Gud hatt en plan.

En redningsplan, for å frelse barna sine fra fortapelsen som egentlig er alt vi syndere fortjener.

Planen er, som du kanskje vet, kort og godt Jesus. Og hva sa Jesus? «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler …» (Matt 28,19)

Hørt det før? Det er nemlig litt av den såkalte misjonsbefalingen. Smak på det ordet.

Misjon er ikke noe vi har funnet på selv, og heller ikke noe kristne gjør fordi vi absolutt vil presse vår egen kultur på andre. Det handler ikke om å tro at noen er bedre enn andre.

(Jo, forresten, det gjør det. Det handler om at Gud er best. Gud er konge – det er han jo – og en som er vel verdt å få med seg for alle og enhver.)

Ikke uten grunn det kalles misjonsbefalingen

Det handler om at Gud har bedt oss om å sørge for at alle får høre om ham, og dermed får muligheten til å bli frelst.

Faktisk har han ikke egentlig bedt oss om det heller – det er ikke uten grunn det kalles misjonsbefalingen. Det står ikke vær så snill, men et imperativ: Gå!

Jesus befalte oss altså å drive misjon. Men nå høres det ut som om Jesus er en despot, en slags tyrann som tvinger oss. Og det er jo ikke sant.

Vi er mennesker med fri vilje. Men når Jesus sier at han er allmektig, og at vi derfor skal gå ut, så høres det ut som om han mener det er en naturlig reaksjon. Og det er det. Det er ikke Jesus som tvinger oss, det er kjærligheten.

… Og der kom klisjeen. Den dryppende, sukkerspinnaktige, loslitte misjonsklisjeen. Men tingen med klisjeer, ser du, er at de har som oftest blitt klisjeer nettopp fordi de er sanne.

Og i dette tilfellet er det enda mer enn det – det er Bibelens ord.

Paulus, den første skikkelig hardcore misjonæren, forklarte nemlig misjonsarbeidet sitt slik: «For Kristi kjærlighet tvinger oss.» (2 Kor 5,14).

Jesus former oss i sitt bilde

Så hva vil det si? Jo, du skjønner, det å være kristen er å ha Jesus som Herre i livet. Det handler ikke om å bli perfekt, men om å være villig til å bli formet av Jesus.

Og tingen da, er at Jesus er kjærlighet. Han elsker oss så mye at han ikke kunne unngå å hjelpe oss, selv om det kosta ufattelig mye.

Og når vi lar oss forme av ham, former han oss i sitt bilde, og vi blir litt mer lik ham – vi får litt av hans kjærlighet…

Ser du tegninga? Når vi gir rom for Jesus, gir vi også rom for hans kjærlighet til alle mennesker. Og da er det ingenting som er mer naturlig enn å ville gi alle mennesker verdens desidert beste nyhet: Evangeliet om – ja, nettopp – Jesus.

Hvorfor misjon? Fordi Jesus er best. Derfor.