Bak tallene

Akkurat nå sitter jeg inne på et varmt kontor på Sinsen i Oslo og ser ned på bilen min, som jeg straks skal bruke ned til min egen leilighet i byen. Jeg sitter trygt på mitt kontor for å skrive litt om følgende:

• 2,9 millioner mennesker er på flykt fra Syria
• Over 4500 mennesker er døde av ebola
• Hvert år dør rundt 300 000 kvinner og 2 millioner barn i forbindelse med svangerskap og fødsel, 99 % av disse skjer i fattige land

Første gang inne i en fødestue gav meg en ekstrem opplevelse av utilpasshet

Dette er tall, kjedelige tall. Verdens urettferdighet fremstår nettopp som det, kjedelige tall. Tallene er litt for langt unna til at jeg gidder å bry meg. Tallene har ikke ansikt, øyne eller språk. Det er tall. Hvorfor skal jeg bry meg om verdens urettferdighet?

I Etiopia var jeg engang på besøk på et sykehus timevis fra nærmeste flyplass. På sykehuset ble jeg tatt med til en fødestue av misjonæren. Inne på fødestuen våget blikket mitt seg forsiktig rundt i rommet, mens alle varsellamper inne i meg ropte ut at dette var et svært privat område.

Første gang inne i en fødestue gav meg en ekstrem opplevelse av utilpasshet. Blikket mitt møtte etter hvert et lite barn som sov i hendene til ei mor som smilte mot meg med verdens lykkeligste smil. Utfra rykter jeg har hørt, så er følelsen av å bli mor verdens beste følelse. Mammaen til barnet hadde verdens beste følelse akkurat nå. Misjonæren spurte om jeg ville holde barnet, jeg våget ikke. Selv en selvoppnevnt tøff mann kan få kalde føtter.

Et lite barn og en mor gav meg ansikter og øyer til alle dem som er i ytterste fare for å miste et nyfødt barn eller selv dø.

Misjonæren fortalte meg etterpå at hun jobbet med et prosjekt rettet mot redusering av mødre- og barnedødelighet. Lange avstander til sykehus og mangel på gode veier gjør legetjenesten utilgjengelig for de fleste. Derfor vil 1 av 40 etiopiske kvinner dø av svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Det er derfor også svært mange nyfødte barn som dør.

Prosjektet NLM driver handler derfor om å gjøre helsetjenester mer tilgjengelig for etiopiske kvinner på landsbygda.

Det lille barnet og moren hadde fått gode helsetjenester, som reduserte muligheten for død. Et lite barn og en mor gav meg ansikter og øyer til alle dem som er i ytterste fare for å miste et nyfødt barn eller selv dø.

Jeg vil be Gud om å vekke opp mitt indre og mine øyne, så jeg kan se dem han ser.

Sannheten er at bak hvert tall om død er det en mor som mister sitt barn, en ektemann som mister sin kone eller en søster som mister sin bror. Bak tallene finnes det sorg og smerte. Bak tallene om flyktninger finnes ansikter som miste trygghet, frihet og muligheter. Det er barn bak tallene som mister en trygg tilværelse og venner.

Når jeg etterpå skal rulle ned til min egen trygge leilighet i Oslo, så vil jeg be Gud om å vekke opp mitt indre og mine øyne, så jeg kan se dem han ser. Jeg vil be om håp der det er håpløst. Jeg vil be om hjelp til å se ansiktene bak tallene. Jeg vil be for alle de organisasjonene som hjelper mennesker bak tallene. Jeg vil be for min egen organisasjon (NLM) om at vi skal fortsette å gi håp til kvinner og barn i Etiopia.

Til slutt skal jeg be om at jeg kan se hvem som trenger Gud gjennom meg.

Amen!