I Det gamle testamentet ser vi at Gud har tre favoritter. Dette oppdager du hvis du leser 3. Mosebok.

Israels lover

3. Mosebok beskriver alle lovene som Gud ville at Israelsfolket skulle følge. I denne loven gir Gud Israelsfolket beskjed om å særlig passe på tre grupper mennesker.

Det kan nesten se ut som om dette er hans tre favoritter, fordi det gjentas gang etter gang.

Dette var de foreldreløse, enkene og innvandrerne.

1. De foreldreløse

De foreldreløse vokste opp uten en familie som kunne forsørge dem. Gud mente det skulle være storsamfunnets ansvar å ta vare på disse og sikre deres fremtid.

2. Enkene

Enkene var i samme situasjon. Siden de ikke hadde en ektemann som kunne tjene penger, var det alles ansvar å sørge for at heller ikke disse måtte tigge eller prostituere seg for å overleve.

3. Innvandrerne

Innvandrerne er den tredje favoritten. Israelsfolket skulle gi disse samme rettigheter som seg selv og ikke være annenrangs borgere i Israel:

«Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv.» (3 Mos 19,33).

Jesus plukker opp tråden

Gjennom hele Det gamle testamentet fortsetter Gud å tale om favorittene sine; de foreldreløse, enkene og innvandrerne.

Flere ganger refser profetene israelsfolket fordi de ikke gjør nok for dem. Profeten Jesaja kaller omsorgen for disse som «den rette faste» (Jes 58).

Noen hundre år etter Jesaja plukker Jesus opp tråden: «­Disse mine minste», kaller han dem, og sier at det vi gjør mot en av disse, gjør vi mot Mesteren selv. (Matt 25).

Glem ikke kjærligheten til de fremmede!

Når forfatteren av Hebreerbrevet sier at «Glem ikke å være gjestfrie!» (Heb 13,2), så oversettes ordet gjestfri i Bibelen fra det greske ordet philoxenia.

Dette ordet består av to ord; philo og xenia. Philo betyr kjærlighet. Xenia betyr fremmed. Gjestfrihet betyr direkte oversatt kjærlighet til fremmede mennesker.

Å drive kristen misjon er å videreføre prinsippet fra Moseloven; nemlig å passe ekstra godt på de som lett faller utenfor.