UP Tilbake
Tenth Avenue North

Tenth Avenue North

The Light Meets The Dark er en helt grei musikalsk opplevelse. Men gi den litt tid - og fokusér på teksten.

Hørt

Tenth Avenue North – The Light Meets The Dark

Reunion Records (2010

– TTT, sa en lærer jeg hadde en gang. – Ting Tar Tid.

Han snakka riktignok om hvor sinnsykt lang tid allting tok i Det gamle testamente, sånn som ørkenvandringa, byggingen av tempelet, diverse fangenskap i hytt og gevær og så videre. Men jeg tror jeg vil si at det gjelder litt forThe Light Meets The Dark, andrealbumet til Floridabandet Tenth Avenue North, også.

DATT. Dette Albumet Tar Tid.

Nå mener jeg selvsagt ikke at det tok tid å lage. Det forrige albumet kom i 2008, og i mellomtida har de turnert land og strand rundt, så sånn sett har Tenth Avenue North-gutta langt fra somla vekk mer tid enn nødvendig.

Jeg snakker om at det kanskje trenger å modnes litt. Synke inn. Det sitter nemlig ikke spesielt fastklistra i øregangene – i hvertfall ikke mine – etter første gjennomlytting. Men gi det noen runder. Kanskje til og med noen dager.

DAFT, tror jeg vi sier. Dette AlbumetFortjenerTid.

De var flinke for to år siden, og de er flinke nå»

For her er greia: Tenth Avenue North, som kom som ei kule med debutalbumetOver And Underneathfor to år siden, og fikk flere kristenhiter i statene, er flinke karer. De var flinke for to år siden, og de er flinke nå. De høres relativt like ut fremdeles, også. Og det er liksom ikke bare seg selv de høres ut som heller.

Eller for å si det på en annen måte: Ja, du har nok hørt dette før. Det er typisk kristen-poprock, med gitarer, småhes vokal og finfin produksjon. Du kjenner stilen. Og selv om det er fint og flott, og melodiene er fine og alt er bra, så mangler plata liksom det lille ekstra. Den mangler høydepunktet, hooken, hiten, om du vil. Du husker den ikke om ti år, akkurat.

Tror du.

Men , i det du tror du er i ferd med å gå lei, skjer det noe. Eller kanskje litt før, hvis du er en av de flinke lytterne som faktisk konsentrerer deg skikkelig om teksten helt fra starten av. For det er der hooken ligger, skjønner du. Det er tekstene som huker deg fast. Jeg er nemlig passe sikker på at du kommer til å møte deg selv i døra, både en og to ganger.

«So you thought you had to keep this up / All the work that you do / So we think that you’re good / And you can’t believe it’s not enough / All the walls you built up / Are just glass on the outside / So let ’em fall down / … / This is where the healing begins, oh / This is where the healing starts / When you come to where you’re broken within / The light meets the dark»

Å tørre å miste maska

Slik åpner plata, med låta «Healing Begins». Og det er nettopp det hele albumet handler om. Å tørre å miste maska, knele ned for Gud og la Ham slippe til med sin helbredende nåde.

«You are more than the choices that you’ve made / You are more than the sum of your past mistakes / You are more than the problems you create / You’ve been remade / … / Cause this is not about what you’ve done / But whats been done for you / This is not about where you’ve been / But where your brokeness brings you too».

DAFT. Ja, det fortjener virkelig tid. Og gir du det tid, så tror jeg du får mye igjen for det. Du bør nok være rimelig glad i relativt standard poprock for å virkelig falle for denne plata. Men samme hva du liker, så er det en stor fare for å sitte igjen med langt viktigere ting enn en musikkopplevelse etter noen runder medThe Light Meets The Darkpå anlegget.

Foto: ProvidentPress/Reunion Records/Tenth Avenue North

Siste fra hver kategori