Star Wars’ Ahsoka er tvilernes heltinne

I likhet med mange andre Star Wars-fans koser jeg meg for tiden med TV-serien Ahsoka på Disney+.

TV-serien satt til galaksen langt, langt borte fortsetter historien om den tidligere Jedi-ridderen Ahsoka Tano (spilt av Rosario Dawson), som i sin ungdom gikk i lære under den kjente Jedien Anakin Skywalker før han falt til Kraftens mørke side.

Ahsoka har lenge vært en publikumsfavoritt etter at vi først ble kjent med henne i de animerte TV-seriene Star Wars: The Clone Wars og Star Wars: Rebels (som begge er skikkelige gode og mye dypere enn den lekne animasjonsstilen skulle tilsi).

Hun har glimt i øyet, pågangsmot, teft og talent, og ikke minst har hun en sterk rettferdighetssans som får henne til å gjøre det gode. Alt det som kjennetegner en god Jedi, med andre ord.

Og likevel, når vi møter Ahsoka i tiden etter The Clone Wars vil hun ikke betegne seg selv om en Jedi. Hvorfor ikke?

Les også: Hva er egentlig Star Wars?

Når fundamentet svikter

Kort fortalt handler Ahsokas identitet om de erfaringene hun gjorde seg da hun trente og kjempet sammen med Jedi-ordenen under Klonekrigen (som til slutt fører til Republikkens fall og Imperiets opprinnelse).

I The Clone Wars ser vi hvordan Ahsoka lærer at en Jedi skal være en fredsvokter og ikke soldat, og hennes oppvekst i Jedi-ordenen gir henne et veldig svart/hvitt-bilde av tilværelsen.

Da Klonekrigen bryter ut blir disse idealene utfordret gang etter gang i møte med krigens og livets harde realiteter. Når Ahsoka opplever at det kan være langt mellom hva hennes mentorer lærer og hva de faktisk gjør, begynner verdensbildet å slå sprekker.

Dette topper seg i slutten av sesong 5 i The Clone Wars, hvor Ahsoka møter på sin hittil sterkeste påkjenning som ryster hele hennes verdensbilde.

Når hun på toppen av det hele opplever å bli sviktet av dem som skulle stått henne nærmest, mister hun mer eller mindre troen på hele Jedi-ordenen. Det er også derfor hun plasserer seg selv utenfor ordenen når vi møter henne i voksen alder.

Å bli sviktet føles aldri godt, og dette gjør ekstra vondt når det kommer fra dem som står oss nærmest. Når de vi egentlig skal være trygge på vil støtte oss gjennom tykt og tynt ender opp med å gjøre det motsatte, mister vi ikke bare troen på dem. Da er det fort gjort å miste troen på alt de har lært oss og hva de står for.

Dekonstruksjon og exvangelicals

Sviket Ahsoka opplever og reaksjonen hennes gjør henne til en av de mest spennende og troverdige Star Wars-rollefigurene for meg, ikke minst fordi jeg ser på Ahsokas opplevelse med et kristent blikk.

Den opplevelsen Ahsoka har med Jedi-ordenen er det nemlig mange som har opplevd med kristne, kirka og ulike kristne strukturer. 

Noen opplever at kirka og kristne sier én ting, men gjør noe helt annet, slik at det de lærer og det de gjør ikke stemmer overens.

Noen ganger kan de også oppleve at de kristne og kirka står imot det de trodde var riktig og sant, eller at kristne motarbeider det de egentlig skulle ha kjempet for. Spørsmål knyttet til tro, sosial rettferdighet, miljø eller etiske spørsmål kan fort skape et skille mellom det de trodde kirka burde gjøre og det den faktisk gjør.

Verst er det likevel når kirka og kirkelige ledere misbruker sin makt og det som skulle bli et trygt sted å være viser seg å bli det motsatte.

Når slike ting skjer, er det mange som ender opp med å forlate kirka og kristne sammenhenger fordi fundamentet de bygget troen på ikke lenger er der. Dette kalles ofte for «dekonstruksjon» og har blitt et vanlig begrep særlig blant unge og tidligere evangelikale kristne i USA (også kalt exvangelicals). 

Noen opplever etter en dekonstruksjon å kunne bygge troen igjen på et nytt, sterkere og mer solid fundament, noe vi ofte kaller for en «rekonstruksjon.» Andre ender opp i en langvarig dekonstruksjonsfase, hvor de kjenner at de fortsatt trenger tid til å prosessere det de har lært uten å lande helt på noe nytt ennå. For andre igjen blir dekonstruksjon en fase begynnelsen på en prosess hvor de til slutt mister troen på Gud. 

Når man mister troen, men fortsatt tror

Jeg tror at Ahsoka kan lære oss noe viktig i møte med troskriser og om å miste troen på kirken, menigheten eller organisasjonen.

Selv om Ahsoka ikke vil kalle seg en Jedi, bærer hun fortsatt på mange av de gode kvalitetene som kjennetegner en Jedi. Selv om hun havner utenfor ordenen, betyr ikke at hun umiddelbart faller over til Kraftens mørke side og blir ond av den grunn.

Tvert imot fortsetter hun å kjempe for det hun tror på, som å hjelpe de svake og hjelpe rettferdigheten å seire der urettferdigheten og tyranniet råder.

Mange som opplever å havne i en dekonstruksjonsfase mister ofte troen på kirka eller organisasjonen, men det betyr ikke nødvendigvis at de har mistet troen på Gud eller kristendommen av den grunn. «Jeg tror, men ikke lenger på kirka,» kan de gjerne svare.

De opplevde at kirka ikke lenger hadde plass til dem. Når kirka skal være stedet der det skal være plass til alle, gjør dette ekstra vondt å høre. 

Ahsoka er på mange måter ansiktet til nettopp disse som har mistet troen, men fortsatt tror. Hun er på mange måter tvilernes Star Wars-heltinne, et forbilde vi kan kjenne oss igjen i når troen på Guds godhet og nåde lever videre selv når troen på autoritetene svikter.