Spis Elsk Lev

For ca tre år siden så jeg et intervju med Elizabeth Gilbert på Oprah. Elizabeth var klok og reflektert. Intervjuet var i forbindelse med boka Eat Pray Love. I følge Oprah slukte damer og jenter i USA denne boka som Elizabeth hadde skrevet. Litt etterpå så jeg den på en flyplass og kjøpte den, jeg ville også sluke den. Jeg ville være like kul som jentene i USA. Å si at jeg slukte den er nok en overdrivelse, men jeg leste den iallfall. Jeg streket faktiskunder noen setninger i den også. Det tok litt tid før jeg forstod at selv om det står pray på utsiden av den, trenger jeg ikke ta alt som står i denfor god fisk.

Jeg kan lett like tanken på å leve livet ved havet i Bali

Jeg tipper noen  vil kalleSpis Elsk Leven jentefilm. Men det er den ikke. Den er heller ikke en dum film. Den er ganske smart. Filmen, og karakterene i den, sier mye fint om livet og om kjærligheten.

Noen ganger er fint både riktig og bra, men ikke alltid. Når filmen er så koselig, for det er den, er det lett åta til segalt som blir sagt. Hvem vil vel ikke finne seg selv? Føle at man er på riktig sted? Jeg kan lett like tanken på å leve livet ved havet i Bali. I en bungalow uten vegger. Men er et menneske så sjef som denne filmen gir inntrykk av? «Gud eksisterer i meg, som meg», sier Liz i filmen. Er mennesket gud?

Liz har giftet seg ung, og hun og mannen har vokst fra hverandre. Hun vil skilles. Hun elsker han ikke mer. Hun bestemte seg for å reise. For å finne seg selv. Den engelske tittelen Eat Pray Love beskriver hvert sted hun var på reisen sin. Først i Italia for å spise. Så i India for å finne Gud, og for å meditere. Til slutt dro hun til Bali, og gjett hva som skjedde der?

Hvem er Gud?

Spis Elsk Lev  sier det vi vil høre. Du skal finne deg selv. Du skal finne gud. So far so good. Egentlig. Det er bare det at det er skremmende lett å ta til seg det vi vil høre.

Fram til nå har jeg skrevet gud med liten g. Jeg tror ikke gud i Spis Elsk Lev er Gud. Jeg tror ikke det er nok å bare «tro på en gud».Bibelen sier ganske tydelig atman ikkekommer tilGud uten at det er ved Jesus. Jeg er glad for at han som jeg kaller Gud, som jeg tror på, er Gud. At han er mer enn en fred inni meg, mer enn et bilde i en gullramme på et alter. At han har sendt Jesus for meg.

Jeg vet det er litt urealistisk å gå å vente på at det skal komme en Hollywoodfilm som fremstiller Gud og Jesus på denne måten. Poenget er at det er noe vi må tenke over; hvem er Gud?

SETT:

Spis Elsk Lev (Eat Pray Love)

Foto: filmweb.no