Ondskapens teater

1600 jøder i alle aldre stuet sammen på en låve. Låven blir tent på, og 1600 enkeltpersoner blir brent i hjel.

Det er den grufulle scenen som utspiller seg på Nathionalteateret i disse dager.

Klassen vår viser jødehatet som preget Europa, og som gjordet det store folkemordet på 6 millioner mennesker under annen verdenskrig mulig.

Hendelsen er hentet fra den polske landsbyen Jedwabne i 1941.

Hvordan var det mulig?

«Vi må slå blikket ned når klassekamerater voldtar en venninne. Det er før en klassekamerat terroriseres, før halser skjæres over, og før rabbien må lede sin menighet inn i en låve. Grusomheter oppå grusomheter. Stadig mørkere og skrekkeligere som i virkelighetens helvete, da og nå», skriver Vårt Land i sin anmeldelse.

«En lang, utpenslet og pinefull historie om ondskap. Det er en historie for vår tid», skriver VG.

«Høstens viktigste teaterforestilling handler ikke bare om bødler og ofre. Klassen vår er en knyttneve av en historietime som svir i møte med dagens europeiske virkelighet», skriver Dagsavisen.

Den polske landsbyen lå midt mellom terrorregimene til Adolf Hitler og Josef Stalin. Likevel, i Jedwabne er det de polske naboene, i den kristne og katolske byen, som terroriserer og til slutt tar livet av sine jødiske b aboer. En sannhet som lenge er blitt undertrykt og prøvd fortrengt i Polen.

For hvordan var det mulig?

Hva gjør vi?

Slik ondskap er mye å ta inn over seg. Smerten og lidelsene er uutholdelige. Det er umulig å sette seg inn i hva de opplevde.

Og hvordan er det mulig at det som virket som en helt vanlig klasse av jødiske og kristne elever kan bli delt i en så forferdelig motsetning av ofre og overgripere?

Hvilken rolle ville jeg ha spilt om jeg gikk i klassen?

Disse spørsmålene må hver generasjon stille seg. Hvis ikke lærer vi ikke av historien, og hvis ikke står vi i fare for å gjenta feilene fra våre forfedre.

I disse dager kommer det en strøm med flyktninger til Europa. I land som Syria og Irak kan de ha sett eller opplevde noe av det samme som Klassen vår skildrer.

Samtidig vokser høyreekstremisme og antisemittismen igjen i Europa. Det nedarvede hatet mot jødene som fikk så forferdelige konsekvenser er i ferd med å vokse frem igjen.

Mot jødene, og mot andre grupper.

Hva gjør vi for å skape en trygg hverdag for de som kommer? Hva gjør vi for at vårt nabolag, vår klasse og vår landsby ikke skal gjenta feilene som er blitt gjort før oss?

Hva kan vi som kristne gjøre for at kjærlighet og nåde får råde, og at ondskap og hat må vike?