Jimmy Needham – The Hymns Sessions

Det er på ingen måte uvanlig for kristne artister å spille inn plater med kjente og kjære sanger, og det er heller ikke spesielt uvanlig å gi sangboksangene en egen vri og ny stil. Men aldri har jeg hørt det gjort som Jimmy Needham på denne plata. Og det er på alle vis et kompliment.

Hvordan kan man  beskrive Jimmy Needham som musiker? Frisk, fri, annerledes? Glad i å variere? Leken, kanskje. Definitivt talentfull. Og tilpasningsdyktig, ikke minst. Det har aldri vært mer tydelig enn på denne plata.

Needham har en særegen stemme – litt som en blanding av Adam Levine (Maroon 5), Jamie Cullum og Jarle Bernhoft. Med et snev av forkjølelse – verdens deiligste forkjølelsesstemme, om du skjønner hva jeg mener. Den tilpasser seg på mystisk vis de forskjelligste stilarter og uttrykk, uten egentlig å forandre seg likevel.

Høres det rart ut? Feil. Det er fantastisk vakkert

Som på denne  plata. The Hymns Sessions Vol 1 åpner, litt overraskende, med ”Christos Anesti” (Christ Is Risen), og en lengtende, suggererende og nærmest mystisk instrumentalintro får sakte men sikkert selskap av Needhams stemme. Som en munk i inderlig bønn i et stort, tomt kirkerom. Høres det rart ut? Feil. Det er fantastisk vakkert.

Deretter kommer ”The Gospel”, en av to selvskrevne sanger på plata. Låta ble første gang utgitt på 2006-albumet hans Speak, men har fått en kraftig overhaling siden da. Og den passer perfekt som inngang til plata, for den setter fokuset direkte på evangeliet, og der blir det til siste tone av siste låt, passende nok kalt ”It Is Finished”.

Underveis blir vi  servert en rekke kjente sanger, ofte i fullstendig ny drakt (”Come Thou Fount” formelig oser av Michael Bublé, for eksempel – komplett med knipsing og trompeter). Needham har også fått med seg duettpartnere på tre av låtene, blant annet rapperen Trip Lee på den nydelige ”How Great Thou Art”.

Et lite hakk mer nedtonet enn vanlig

Samtidig må det  også nevnes at selv om The Hymns Sessions Vol 1 er typisk Jimmy Needham – lekent, poppete, glatt og produsert, røft, akustisk og annerledes – er det også unektelig et lite hakk mer nedtonet enn vanlig.

Det er akkurat sånn det skal være, ingen tvil om det, for det funker. Det er fremdeles salmer vi snakker om, ikke hvilke som helst poplåter. Skjønt, ”Joyful Joyful” har jo som kjent fått gjennomgå mange ganger før, og jammen får den ikke det her også. Hvis du liker munter popsoul til å ringe jula inn med, kan du egentlig bare begynne med den låta her og nå.

Kort sagt, liker  du Jimmy Needham, liker du The Hymns Sessions Vol 1. Liker du solide kristne salmer i ny drakt, liker du den også. Liker du akustisk, nedtonet lovsang i lyset av et stearinlys, eller morolovsang, eller Jesuskveld på nærmeste jazzklubb? Uansett, du kan glede deg. Needham leverer.

Foto: InPop / Jimmyneedham.com