UP Tilbake
Ett år i Elfenbenskysten

Ett år i Elfenbenskysten

Det er rart, spennende, annerledes og gøy å være her.

Misjon

I denne spalten kan du lese om misjon sett fra ulike perspektiv.

Elisabeth Guttormsen er ettåring i Elfenbenskysten, og forteller litt fra de første ukene der.

Tenk at jeg har vært i Afrika i over én måned allerede. Jeg tror ikke starten på året som ettåring kunne vært så mye bedre enn dette. Flott misjonærgjeng som er her, fin leilighet og nærområde, spennende og variert misjonsarbeid som jeg har fått lære litt om, men som jeg kommer til å bli bedre kjent med etter hvert, og gleder meg over å ha muligheten til å kunne gå rundt alene i nærheten, for eksempel på marked eller joggetur. Det er en storby, med over 5 millioner mennesker, mange nasjonaliteter og folkegrupper, varierende veier, og stor forskjell på fattige, rike og middelmådige boligstrøk.

Forventet at språket kom til å bli litt utfordrende, og det stemte

Oppgaven min til  nå har vært å være leksehjelp for misjonærbarna i skolealder. De går på amerikansk skole til vanlig. Undervisningen går på engelsk, bortsett fra fransk-timene, så for to av misjonærbarna, som ikke kan engelsk, bare fransk, er det utfordrende. Men de klarer seg ganske fint til nå, og lærerne skryter av dem – for noen helter! Ellers er planen å starte opp barneklubb for disse misjonærbarna.

Forventet at språket kom til å bli litt utfordrende, og det stemte. I første omgang er det fransk jeg konsentrerer meg om, men det finnes også utallige stammespråk her nede. Hadde hatt litt fransk på skolen, men syns fortsatt det går ganske sakte fremover. Men det går jo hvertfall fremover, så det er fint. Og de nasjonale her nede er flinke til å legge godviljen til for å forstå hva jeg prøver å si!

Har bare sett to kakerlakker til nå

Det er ikke  så mange småkryp her nede til å være Afrika, og det er litt deilig egentlig. Har bare sett to kakerlakker til nå, og den ene var i naboleiligheten. Da hylte jeg, hentet insektssprayen, hoppet opp på spisebordet, sprayet på kakerlakken, men så ble den borte. Så da ringte jeg misjonæren i underetasjen før jeg gjorde noe mer.. Moden reaksjon..

Folk kler seg i mange forskjellige mønstre og farger, så dette er resultatet av min første afrikanske drakt. Folk med symaskin er det mange av i nærmiljøet, og sammenlignet med ferdigsydde plagg, lønner det seg som regel å få ting sydd. Som hvit får man mer enn nok av oppmerksomhet, så det er greit å kle seg litt sånn som de gjør her, tenker jeg.

Hver dag er  et nytt eventyr og en gave fra Gud – jeg er heldig som får være ettåring her nede! Jeg tror året blir både lærerikt og utfordrende. Fantastisk at NLM gir denne muligheten, kanskje kan det være noe for deg?

Foto: Privat

Siste fra hver kategori