Ian Yates – Good News

Britiske Ian Yates vokste opp som pastorsønn i industribyen Liverpool. Rundt seg så han et lokalsamfunn til dels hardt preget av økonomiske vanskeligheter, industriarbeidsplasser som gikk tapt og familier som fortvilt gikk harde tider i møte.

Midt oppe i  og inspirert av dette begynte han å skrive sanger, lede lovsangen i farens menighet og utfordre menighetsmedlemmene til å komme seg ut av kirkebygget og vise Jesu kjærlighet til de som slet i samfunnet de var en del av.

Resultatet av denne åndelige og musikalske personlige prosessen ble det kritikerroste debutalbumet The Hope and The Glory i 2010. En lovsangsplate preget av bekymring og lengsel etter Guds velsignende og legende kraft.

Til tross for  all smerten han så rundt seg, er The Hope and The Glory fremdeles gjennomsyret av håp. Like fullt er det tydelig at Yates på sin nye plate har vendt fokuset enda mer oppover.

Hva er de gode nyhetene?

”Etter den forrige plata satt jeg igjen med noen spørsmål,” sier han selv om den nye utgivelsen. ”Et av dem var, hva er de gode nyhetene? Jeg tror ikke jeg har svaret enda, men en ting jeg er sikker på er at de gode nyhetene er bedre enn jeg noen gang har forestilt meg dem.”

Og dermed var  andrealbumet Good News født. Det er fremdeles den samme sounden, en blanding av Hillsong og britpop, med litt rock slengt innimellom og denne gangen også et og annet ørlite snev av elektro. Men det er lysere, friskere og mest av alt proppet med sprudlende takknemlighet. Og håp. Fremdeles.

Albumet åpner dristig, med en taleintro over et Sigur Rós-møter-Leeland-aktig lydspor. Det handler om menneskets søken etter mening i verdens mange religioner, og avslutter triumferende med at kristendommen, som ofte behandles som en religion, tvert i mot er det totalt motsatte: ”It is not a religion at all. Rather, it is the announcement of the end of religion.”

Det finnes et håp, et lys i enden av tunnelen

Og så starter  feiringen. På et album proppet av bibelfokus, bibelreferanser og evangelium, glemmer han heller ikke vanskelighetene, men minner om at Gud er med og at Gud en dag skal ta vekk all smerte. Det finnes et håp, et lys i enden av tunnelen, en kjærlig Gud med åpne armer. Gode nyheter.

Rett skal være  rett, dette er ikke årets plate. Til det er den litt for ujevn, og selv om Yates synger kult nok med en vokal som er akkurat passe rå og matcher sounden godt, blir det tidvis litt flatt. Likevel, Good News er et oppløftende, oppmuntrende og fengende album. Og ikke minst lar Ian Yates aldri teksten drukne i lydbildet – heldigvis. Så du kan få med deg de gode nyhetene.

Foto: 7Core Music