Hjerteskjærende, sterkt og ekstremt utfordrende

Hva er den sterkeste filmen du noen gang har sett?

Til nå har svaret mitt alltid vært Schindlers liste. Fra nå av kommer det kanskje til å være 12 Years a Slave.

Da jeg kom hjem fra kinoen mandag kveld, slet jeg med å få filmen ut av kroppen. Jeg kjente den i magen flere timer etterpå. Det gikk ikke an å gå rett over på prat om fotball og vinter-OL. Dette var for sterkt, for viktig.

12 Years a Slave er basert på biografien til Solomon Northup. Den gifte tobarnsfaren som ble neddopet, bortført og solgt som slave mens resten av familien var ute av byen et par uker.

I 12 år var han fraskilt fra kone og barn, mens han kjempet og slet som slave i Louisianna, sør i landet.

12 Years a Slave åpner øynene og viser grusomheten på en ubehagelig nær måte»

Fra rundt 1619 til 1865 ble mennesker av afrikansk avstamning lovlig holdt som slaver i USA. Ved folketellingen i 1860 skal det ha vært fire millioner slaver i landet, samtidig var det bare rundt 490000 frie svarte.

Det er så uforståelig at jeg sliter med å tro at det er sant, selv om historiebøkene lenge har fortalt meg det. 12 Years a Slave åpner øynene og viser grusomheten på en ubehagelig nær måte.

Jeg er usikker på hva det var som var verst. Torturscenene? Voldtekten? Sammenligningen mellom svarte mennesker og dyr? Mødre som blir skilt fra sine barn for alltid? Alt sammen grove krenkelser og degradering av menneskeverdet.

Kanskje var det Chiwetel Ejiofors nære, såre og realistiske hovedrolletolkning. Den som gjorde at jeg underveis som årene går i filmen, ser noe tydeligere og tydeligere i øynene hans, og skjønner at fortvilelsen over å være skilt fra sine nærmeste vokser og vokser. Samtidig som han kjemper for å holde selvrespekten oppe.

Slaveeierne forsvarer slaveholdet ut i fra Bibelen»

Jeg vet ikke hva som var sterkest, men jeg vil spesielt trekke frem to områder hvor filmen utfordret meg som kristen.

For det første, så viser den kristendom på sitt alle verste, og sitt aller beste.

Det verste først. Slaveeierne forsvarer slaveholdet ut i fra Bibelen. Det er hjerteskjærende å se hvordan det som med rette må kunne kalles et djevelsk menneskesyn blir forsvart og forklart med Bibelen i hånd.

Michael Fassbender tolker rollen som Northups siste, og klart mest ufyselige, slaveeier, Edwin Epps på en fantastisk måte. Det er forferdelig å se mannen, som gjør så mye vondt, stå foran slavene sine og lese fra Guds ord og formane dem om lydighet.

Det er vår plikt å stå opp mot all form for rasisme!»

Dette er dessverre ikke noe regissørene eller manusforfatterne bare har funnet på. De som forsvarte slaveriet så hardt at de var villige til å gå i krig for det, mente oppriktig at den rasistiske ordningen var fra Gud.

Vi som er kristne i dag har et ansvar for å sørge for at en slik degradering av menneskeverdet ikke får lov til å slå rot. Det er vår plikt å stå opp mot all form for rasisme!

Heldigvis var da også mange kristne ledere blant de fremste i kampen mot slaveriet, og for Abraham Lincolm, presidenten som har fått æren for å ha ledet det siste oppgjøret med ordningen, var nettopp tanken om at alle mennesker er skapt like av Gud blant hovedargumentene.

Men filmen viser også kristendom på sitt aller beste. Det er sterkt når slavene synger sine salmer mens de går i bomullsåkrene.

Det er som om nåden selv kommer og besøker dem og lindrer noe av smerten. Herren har ikke glemt oss. Rettferdigheten skal en dag seire. I himmelen skal ikke det vonde være mer.

Ifølge rapportene skal det være i overkant av 600 mennesker som lever som slaver i Norge i dag»

For det andre, så er det hjerteskjærende å se filmen, samtidig som man i bakhodet vet at det aldri har vært flere slaver i verdenshistorien enn det er i dag.

Menneskerettighetsorganisasjoner sier at det er opp mot 30 millioner mennesker som holdes som slaver i dag. Noen av dem tvinges til å jobbe under uverdige og livsfarlige forhold for ekstremt dårlig betaling. Andre blir ofre for menneskehandel i sexindustrien.

Ifølge rapportene skal det være i overkant av 600 mennesker som lever som slaver i Norge i dag, de fleste av dem i sexindustrien.

Det er ransakende å spørre seg selv hva man gjør for de menneskene som i dag lider samme skjebne som Solomon Northup gjorde for snart 200 år siden. Flere av dem bor i samme by som meg.

Det er kanskje på tide at flere gjør noe med det?