UP Tilbake
Greven som ga livet til Gud

Greven som ga livet til Gud

Gud er det viktigste i mitt liv, likevel er det ikke alltid handlinger og tidsbruk tyder på dette. Men jeg blir inspirert av en tysk greve fra 1700-tallet.

Kommentar

I kommentarspalten gir forskjellige iTro-skribenter deg sine tanker om opplevelser, nyheter, ting de tenker på, eller aktuelle ting som skjer rundt oss.

Simeon Ottosen er 18 år, kommer fra Spydeberg og går nå siste året på Drottningborg VGS.

«Hva er det viktigste for deg i ditt liv?»

Når jeg spør mine kristne venner dette spørsmålet, så kommer svaret «Gud», ganske kontant. Rett bak kommer ofte familien, venner og så kanskje noen hobbyer og interesser.

Dette gleder  meg alltid. For Gud bør naturligvis være det viktigste her i livet. Det er tross alt derfor vi i det hele tatt har et liv å leve.

Forholdet til Gud sammenlignes kanskje best med et forhold man har til et kjært familiemedlem

Likevel, selv om  folk hevder at det er Gud som er nummer én, så tyder ikke alltid handlinger og tidsbruk på det. Det merker jeg ofte i mitt eget liv. Jeg er overbevist om at Gud er det viktigste for meg, likevel så bruker jeg relativt lite tid på Han i forhold til det jeg bruker på for eksempel andre mennesker. Jeg vet at mange har det på samme måte som meg, det er oftere regelen enn unntaket.

På best mulig måte kan kanskje dette forholdet til Gud sammenlignes med et forhold man har til et kjært familiemedlem. Dere er ikke i konstant kontakt, men du vet at personen alltid er der for deg, samtidig som det alltid er veldig hyggelig å treffes igjen.

Gud brukes i disse tilfellene som noe man kan falle tilbake på. I stedet for at vi tar utgangspunkt i at det er Gud som betyr mest i dette livet, lar vi heller oss selv være herre i vårt eget liv, og kun bruke Gud når vi selv trenger det. Gud blir gjort til noe mindre enn det Han egentlig er.

Gjennom sitt arbeid sendte han ut flere misjonærer enn 200 år med protestantisk kirkehistorie hadde gjort før ham

En av de  kuleste historiene jeg vet om handler om en mann kalt Grev Nikolaus Ludvig von Zinzendorf, som levde på 1700-tallet. Som liten gutt så han et maleri av Jesus på korset. «Dette har jeg gjort for deg. Hva vil du gjøre for meg?» sto det i teksten under bildet. Dette gjorde at den unge Grev Nikolaus Ludwig bestemte seg for å gi livet sitt til Gud og til misjonen. Gjennom sitt arbeid sendte han ut flere misjonærer enn 200 år med protestantisk kirkehistorie hadde gjort før ham.

nbsp;

Grev von Zinzendorf var embetsmann og greve, og hadde dermed alle muligheter til å bare nyte livet, gjøre det han syntes var gøy, og eventuelt «falle» tilbake på Gud. Likevel valgte han å satse fullt og helt på å spre evangeliet.

Hva som betyr aller mest og som derfor bør prioriteres i vårt eget liv, finnes det ingen tvil om

Jeg vil påstå  at vi som lever i Norge i dag står litt i samme sko som det grev von Zinzendorf gjorde. Vi kan velge å bruke tid på det vi selv har et ønske om og som vi blir fristet med hver eneste dag, eller så kan vi bruke tiden vi har her på jorden til å forkynne og jobbe for Guds rike.

I Johannes 14,4 sier Jesus til disiplene sine: «Jeg er veien, sannheten og livet.» Hva som betyr aller mest og som derfor bør prioriteres i vårt eget liv, finnes det ingen tvil om.

Foto:Balthasar Denner, via Wikimedia Commons

Siste fra hver kategori