UP Tilbake
Henriette Lodden – Never Quite There

Henriette Lodden – Never Quite There

En undrende, lengtende, drømmende og deilig debutplate.

Hørt

CD: 

Henriette Lodden – Never Quite There (2013)

Henriette Lodden gjør en stillfaren brakentré på musikkscenen med denne debuten. Ikke at hun er fremmed for scenen, altså ­– og det skinner da også gjennom fra begynnelse til slutt. For Never Quite There er et sjeldent gjennomført og lovende debutalbum.

Lodden er riktignok  ikke spesielt viden kjent – enda. Men det bør snart endre seg, for hvem vil vel ikke ha en deilig smygende balsam til å varme øregangene i sene høstkvelder? Never Quite There er alt en varm kopp te og stearinlys burde høres ut som, samtidig som låtene har dybde og variasjon nok til å vare lenge både i høyttalerne og i minnet.

Silkemyk, nølende, usikker og boblende av musikalsk selvtillit

Dette er jazzpop  av ypperste klasse: Småseig, leken, moden og tankefull. Både silkemyk, nølende, usikker og boblende av musikalsk selvtillit på en gang. Det er som Rachael Lampas beste ballader, men i en nedtonet skandinavisk enkelhet. En Disney-prinsesse som lengter etter prinsen, redningen og selvstendigheten rundt neste sving – men uten rosa ballkjoler og et pompøst dyresymfoniorkester.

Det minner om Garness, Katie Melua og Norah Jones, men er likevel noe helt annet, noe helt eget. Det er Henriette Lodden, kort og godt.

Det er noe  tiltalende ærlig, oppriktig og oppmuntrende med Never Quite There. Lodden tar oss med på en reise, en tankereise, undrende, lengtende og stadig på vei mot et mål der framme, en sikkerhet, trygghet og perfeksjonisme som stadig glipper unna. Hvem kjenner seg vel ikke igjen i det?

En stadig ferd framover, snublende men trygg

I’ve been messing up / my state of mind / I need to calm down, synger hun i åpningssporet ”Restore Me Now”. Will you meet me there? Og sånn fortsetter det, en stadig ferd framover, snublende men trygg i et håp hun aldri helt klarer å slippe taket i. Gradvis vokser tryggheten, troen, styrken, til et takknemlig sukk i siste låt: While you sleep / there’s an angel / watching over you. / Now you can just let go / of the day you’ve been through. / The harm will never get to you.

Never Quite There , heter plata. Jeg håper virkelig ikke det, for jeg vil ikke at denne reisen skal ta slutt med det første. Men Henriette Lodden har jammen kommet et godt stykke på vei allerede.

PS: Henriette Lodden vil ha en intimkonsert i Misjonssalen Oslo den første kvelden av NLM Ungs årsmøte/lederkonferansen "Bygge Guds rike": Torsdag 24. oktober.

Foto: Lillian Nesse

Siste fra hver kategori