UP Tilbake
Frem eller tilbake til naturen?

Frem eller tilbake til naturen?

«Gullkysten» er en film om menneskelig grums og romantiske ideer.

Sett

Gullkysten (norsk premiere 15. januar 2016)

Dansk drama

1 t 55 min

Euforia Film

Denne saken er skrevet av Damaris for iTro.no.

Året er 1836, og i Danmark får botanikeren Wulff Frederick Wulff (Jakob Oftebro) i oppdrag av kongen å anlegge kaffeplantasjer i Dansk Guinea, dagens Ghana. Landet er ikke en koloni, men danskene driver handel i samarbeid og forståelse med lokale folkegrupper. (Landet blir først en koloni i 1874, under England).

Handel med slaver har vært forbudt i over tretti år, men det er lov å bruke de slavene man allerede eide før forbudet trådte i kraft. Det er disse slavene og deres barn som skal hjelpe til med å dyrke Wulffs kaffeplanter.

De nye kaffeplantasjene skal gi Danmark en økonomisk boost. Den troskyldige og optimistiske Wulff sier adjø til forloveden i København og legger av sted mot Afrika, overbevist om at både dansker og afrikanere går nye, lysere tider i møte. Men det viser seg at det er mye kongen og hans menn hjemme i Danmark ikke vet …

Fornuften svarer ikke på alt

Den tidsperioden filmen skildrer, kaller vi romantikken. I romantikken var man begynt å tvile på om vitenskap og fornuft egentlig kom til å bringe menneskeheten i en god retning. En del opplevde det slik som Wulff sier i filmen, at «frihet og likhet minsker med fornuftens utvikling.»

Regissør Daniel Dencik har sagt at han synes tenkemåten på 1800-tallet minner om typiske tanker i vår tid. Også i dag er det mange som opplever at vitenskap og fornuft ikke kan gi svar på alt vi mennesker er opptatt av.

Provoserende frihetstanker

Den såkalte fornuften på 1800-tallet sa for eksempel at en statsleder burde sikre økonomien i landet ved å drive handel der han kunne og med de varene som var tilgjengelige og etterspurte.

Det kunne også bety at man solgte svarte mennesker, men raseteorier forklarte på vitenskapelig vis at enkelte raser var mer primitive enn andre. Derfor var det fornuftig å bruke de mest primitive til hardt arbeid, slikt arbeid som siviliserte mennesker ikke kunne orke og i alle fall ikke tvinges til, blant annet på sukkerplantasjene i Vestindia.

De mest radikale stemmene i romantikken mente på sin side at ingen land skulle eie andre land, og at slaveri måtte avvikles. De fremhevet at alle mennesker var født frie og gode, og et populært slagord var «tilbake til naturen». Altså tilbake til den opprinnelig frie og gode tilstand for menneskene.

Både en misjonær i filmen og hovedpersonen Wulff mener at slavenes barn bør fødes frie. Dette var tanker som begynte å komme til overflaten i løpet av 1800-tallet, og som kunne skape både bekymring og sinne hos dem som ikke var enige.

Færre merkelapper og mer toleranse?

Det er lett å være enig i mye av romantikkens kritikk mot fornuften. Fornuften sa at du kunne selge og kjøpe andre mennesker. Den sa at noen folk var dummere og mindre menneskelige enn andre, fordi anatomiske observasjoner beviste det. Nå sier vi at vitenskapen var på ville veier. Fornuften hadde misforstått en ting eller to.

Men har vi tenkt på hvorfor noe som ble regnet som fornuftig før, ikke er fornuftig nå lenger? Tenker vi som Wulff i filmen, at hvis vi gir mer autoritet til følelser og til den vi egentlig er, så blir det et godt liv for alle? Handler det om at man bare må «gjøre sin greie», og la andre «gjøre sin»? Dele ut færre merkelapper og vise mer toleranse, rett og slett?

Følelser og fornuft i Bibelen

Bibelen har plass til både følelser og fornuft. Den sier at alle mennesker er elsket av Gud og har lik verdi. Men den sier også at det ikke finnes en eneste person som av naturen er bare god. De første menneskene lot seg nemlig lure av djevelen og dro hele skaperverket med seg i syndefallet. Derfor er all natur litt ute av kurs. Også den menneskelige natur.

Det «naturlige» for oss er å se virkeligheten fordreid eller uklart. Vi ser ikke en gang alltid vårt eget eller andres beste. Derfor blir ingen problemer løst ved å søke tilbake til en slags intuitiv og kjærlig «natur-tilstand», den gylne fasen før vitenskap og fornuft gjorde alt hardt og kaldt.

Naturen bryr seg ikke, men Gud gjør

Naturen har alltid vært hard og kald. Naturen spør ikke hva du føler. Den skiller ikke mellom godt og ondt. Naturen er fullstendig likegyldig til deg. Dens nådeløse vesen kommer til syne i Gullkysten både i form av malariafeber og verkende sår fra parasitter.  

Bibelen sier at Gud en gang skal ordne alt som kom ut av kurs da både følelser og fornuft fikk seg en knekk i Edens hage. Verden slik vi kjenner den, har både en begynnelse og vil få en slutt.

Vi lever i mellom de to ytterpunktene Bibelen forteller om, begynnelsen og slutten. Vi kan lese mye i Bibelen om et godt, rett og meningsfullt liv mellom de to ytterpunktene. Gud tilbyr oss nemlig både frihet og likhet, og fornuft, altså sannhet.

Det beste av alt er vel likevel at etter slutten kommer en ny begynnelse, ifølge Bibelen. Da først kan vi virkelig komme «tilbake til naturen», slik Gud opprinnelig tenkte den skulle være.

Dersom du vil ta opp dette tema i vennegjengen, bibelgruppa eller i et annet fellesskap – så er dette en link til en samtaleguide fra kulturvinduet.no.

Siste fra hver kategori