En kort introduksjon til alle C.S. Lewis sine bøker
Knut Kåre Kirkholm har lest og rangert alle C. S. Lewis-bøkene som finnes på norsk.
Vi kjenner C. S. Lewis best gjennom bokserien om Narnia. Men han skrev mange andre bøker og mange av dem er oversatt til norsk.
Under følger en oversikt og vurdering av bøkene som er oversatt til norsk. I tillegg har jeg tatt med noen av hans kristne/apologetiske bøker som ennå ikke er oversatt til norsk, men som jeg håper kan bli det.
Under har jeg forsøkt å rangere bøkene etter hvor forståelige de er. Jo, lenger ned du kommer i listen, jo mer krever bøkene av deg.
Les også: Mange av bøkene kan kjøpes hos Veritas Forlag
For alle
Alle vil ha glede av Narnia-bøkene. Jeg introduserte Narnia til mine egne barn da de var rundt fem og det fungerte helt fint. Under følger en kort presentasjon av bøkene, i den rekkefølgen de ble skrevet.
Løven, heksa og klesskapet
Dette er boken Lewis skrev først, om de fire Pevensey-barna som kommer til Narnia, kjemper mot Heksa Hvits regime og ender opp som konger og dronninger i Narnia. Flere kristne tema utforskes i boken, ikke minst forsoningen, tanken om at den uskyldige dør for den skyldige. Dette er den mest velskrevne av Narnia-boken, og det er flere enn jeg som har helt drømt seg bort av å lese om Narnia.
Prins Caspian
1000 år har gått og de gamle historiene har havnet i glemmeboken. Prins Caspian drømmer om det gamle Narnia, med de talende dyrene og løven Aslan. Når Pevensey-barna kalles tilbake, går drømmene i oppfyllelse. Det blir en blodig kamp om herredømme mellom Caspian og hans tyranniske onkel, Miraz.
Reisen til det ytterste hav
De to yngste Pevensey-barna, Edmund og Lucy, kalles enda en gang tilbake til Narnia. Denne gangen for å seile sammen med kong Caspian til De ensomme øyer for å redde sju grever som i sin tid ble sendt bort av Caspians onkel, Miraz. Med seg har de også sin motbydelige fetter, Eustace. En av de sterkeste scenene i boken er når Eustace først blir forvandlet til en drage, men siden får hjelp av Aslan til å fjerne dragehuden. Det er et vakkert bilde på omvendelse og dåp.
Sølvstolen
Nå er alle Pevensey-barna for gamle til å komme tilbake til Narnia. Men Eustace, fetteren deres, og hans klassekamerat Jill Poole, flykter fra en gjeng mobbende bøller og havner brått i Narnia. Der får de et oppdrag av Aslan, nemlig å finne prins Rilian, sønn av en aldrende og døende kong Caspian. Det blir en dramatisk reise helt ned til riket under jorden, Underland, hvor de til slutt finner Rilian, som er kidnappet av landets onde dronning. Tema som plikttroskap og sannhet spiller en viktig rolle i denne boken, som er min personlige Narnia-favoritt.
Hesten og hans gutt
I denne boken tas vi med til Narnias naboland, Calormen, på den tiden Pevensey-barna fremdeles hersker i Narnia. Vi møter en foreldreløs gutt, Shasta, som en kveld får høre at fosterfaren hans tenker å selge ham til en fremmed. Den fremmede rir på en krigshest som viser seg å være en talende hest, Bri, som ønsker å vende hjem til Narnia. På reisen møter de jenta Avaris og hennes snakkende hest, Hwin. Reiseskildringen er spennende, og de ender opp med å avsløre store planer fra Calormens prins Rabadash om å invadere både Narnia og nabolandet Archenland. De reiser så fort de kan i forveien for å advare. Det er ikke vanskelig å gjenkjenne Middelalderens konflikter mellom kristne riddere og muslimske erobrere i denne boken.
Drømmen om Narnia
Dette er kronologisk sett den første boken om Narnia, for her leser vi om hvordan Aslan skaper Narnia ved sin sang. Ved en feil havner de på arbeidsrommet til Digorys onkel, Andrew. Han har laget noen magiske ringer som han får de to barna til å ta på seg. De forsvinner og havner i fremmede verdener, og til sist i et Narnia som skal til å skapes. Dessverre er ondskapen allerede kommet til Narnia og det er Digory sin feil at det skjedde. Dermed sender Aslan ham på en reise for å hente et spesielt eple som kan beskytte Narnia. Boken gir en fascinerende visjon av skapelse og paradis.
Den siste striden
I den siste boken kommer vi til Narnias ende. Apen Listig og eselet Virre finner et løveskinn. Apen får stakkars Virre til å kle seg i skinnet og dermed begynner et narrespill uten like. Virre blir utnyttet og ryktene begynne å gå om at Aslan er tilbake (men det er bare Virre i løveskinn). Dette er et godt bilde på Bibelens tale om antikrist. Veien åpnes for at soldater fra Calormen kan ta seg inn i Narnia og alt håp synes å være ute. Men så kommer Aslan og så kommer enden. Boken slutter med at et nytt Narnia fødes og alle som beholdt troen på Aslan får løpe inn i dette herlige landet. Den siste striden er en vakker visjon av nyskapelsen.
I tillegg til Narnia-serien, vil de fleste kunne like og forstå mye av:
Djevelen dypper pennen
Djevelen dypper pennen (The Screwtape Letters)
Denne klassikeren er bade fornøyelig og til dyp ettertanke på en og samme tid. Vi tas inn i en brevveksling mellom djevlene Tommeskrue og Malurt. Tommeskrue er en mentor for Malurt, som har fått i oppdrag å lede en pasient (et menneske) bort fra fiendens (Guds) klør. Boken er en ypperlig gjennomgang av alle mulige slags fristelser vi mennesker kan støte på og som kan trekke vår oppmerksomhet bort fra Gud.
En annen vei inn i Lewis-universet er å lese hans korte essays. Leser man mange av disse, blir man etter hvert godt kjent med hovedtrekkene i Lewis’ tenkning, men uten å måtte lese lange bøker. Noen av disse er samlet og gitt ut på norsk.
Om forlatelse og andre essay
Djevelen hever glasset
Gud på tiltalebenken (deler av God in the Dock)
Lewis’ essays er fornøyelig lesning. Veldig mange av tankene som utvikles i bøkene finnes i fortettet form i essayene. Flere av dem er noen riktige perler, mens andre er debattinnlegg i diskusjoner som ingen av oss som leser bøkene i dag har noe forhold til. Mange av Lewis’ essays er godt egnet som utgangspunkt for samtale om sentrale teologiske eller filosofiske spørsmål.
For viderekomne lesere
Etter å ha lest Narnia-bøkene og Djevelen dypper pennen, har man fått en OK grunnforståelse av Lewis og kan gå videre. Da vil Se det i øynene være et naturlig neste steg.
Se det i øynene (Mere Christianity)
Dette er radiotalene Lewis holdt på BBC under 2. verdenskrig. Den første delen er et apologetisk forsvar for hvorfor det er fornuftig å tro på Gud. Men boken er mer enn det, den har også en flott del om det kristne livet, hvor særlig kapittelet om «Hovmod» («Pride») gjør inntrykk. Den siste delen av boken («Noe ganske annet») er et veldig interessant forsvar av sentrale kristne trossannheter som treenigheten, læren om Jesus, helliggjørelse osv. Her er det mye mat for tanken (og for troen).
For en litt mer trent leser, som begynner å komme litt mer på innsiden av Lewis’ tankeverden kan også følgende bøker leses med utbytte:
Lidelsens problem (The Problem of Pain)
I denne boken diskuterer Lewis det eldgamle problemet, hvordan kan Gud være god og allmektig når det er så mye smerte og lidelse i verden. Innsiktsfullt og med filosofisk skarphet diskuterer Lewis denne problemstillingen. Et av hans mest kjente sitater finner vi også i denne boken: «God whispers to us in our pleasures, speaks in our conscience, but shouts in our pain: it is His megaphone to rouse a deaf world». Han er også innom synet på hva himmelen og helvete er. Det er ingen lettlest bok, men igjen svært stimulerende.
En sorg som min (A Grief Observed)
Dette er Lewis’ mest personlige og hjerterå bok. Den er skrevet i etterkant av at han mistet Joy, kona han fikk sent i livet, og er nærmest en sorgdagbok. Kapitlene er skrevet på ulike tidspunkt i sorgprosessen og han er brutalt åpen og ærlig. Det er lite igjen av den filosofisk distanserte Lewis i denne boken. Den bør leses etter Lidelsens problem.
Den store skilsmissen (The Great Divorce)
Dette er trolig Lewis’ rareste bok. En gruppe mennesker som lever i en skyggetilværelse etter døden reiser på sightseeing til himmelen og får omvisning. Alle får et tilbud om å bli igjen, men det er ikke måte på hvor mange unnskyldninger de har for å slippe å være der Gud er. Det er dermed et visst slektskap til Djevelen dypper pennen.
På dette tidspunktet kan også hans science-fiction serie være artig å pløye gjennom:
Malakandra – reisen
Vi følger Ransom på hans eventyrlige reise til Malacandra (Mars), en kald og ubeboelig planet, hvor det likevel finnes levende vesener som lever i en relativt gjensidig harmoni med hverandre. Boken er skrevet i 1938, på et tidspunkt da alt annet enn harmoni rådde i Europa. Ransom kidnappes av Devine og Weston, som har sine egne motiver for å dra til Malacandra.
Perelandra – kampen
I neste bok havner Ransom på Perelandra (Venus). Her befinner han seg på et hav av ferskvann, hvor det også finnes en rekke flytende øyer, nærmest som sivmatter, fulle av liv. Han blir kjent med de to som er de eneste menneskelignende skapningene på Perelandra. De bor på de flytende øyene og har fått forbud av Maleldil (Gud) mot å dra til fastlandet. Professor Weston lander også på Perelandra og han forsøke å friste de to herskerne over planeten til å dra til fastlandet. Det er historien om Edens hage på nytt, og Ransoms rolle er å hindre de to fra å falle i synd.
Thulkandra
Denne boken har jeg ennå ikke lest. Bokens handling utspiller seg på jorden og kampen mellom det gode og det onde er også et viktig tema her. Boken ble skrevet midt under 2. verdenskrig – og de fleste ser på den som et oppgjør med de totalitære ideologiene som rev Europa i fillebiter på denne tiden, kommunismen og nazismen, og hvordan deres tilhengere brukte vitenskap og teknikk til å fremme sine ødeleggende ideologier.
For godt trente Lewis-lesere
På dette tidspunktet begynner vi å bevege oss inn i en ganske avansert tankeverden og Lewis er ikke bare enkel å forstå. Men for en leser som har lest en god del Lewis og i tillegg kjenner til filosofi og teologi, vil følgende bøker være spennende. Flere av disse bøkene har deler som alle kan lese med utbytte, men jeg setter dem her fordi de også har ganske avanserte partier:
Tatt av gleden (Surprised by Joy)
Dette er Lewis’ fortelling om hvordan han kom til tro på Jesus. Den gir oss både artige og såre glimt fra oppvekst og skoletid. Han tar leseren inn i sin egen tankeverden, så deler av boken er ganske filosofiske og ikke bare enkle å lese.
Om salmene (Reflections on the Psalms)
I denne boken skriver Lewis om noen av sine tanker i møte med Salmene. Typisk for Lewis er inngangen kreativ og ikke alltid som man skulle forvente. De siste kapitlene handler om Lewis’ bibelsyn. Her vil leseren bli overrasket, for han plasserer seg utenfor de tradisjonelle kategoriene vi har når vi diskuterer dette spørsmålet.
Om bønn (Letters to Malcolm, Chiefly on Prayer)
Dette er en svært artig bok, hvor han skriver ganske nært om bønn. Samtidig har hvert kapittel også en ganske inngående og avansert drøfting av enkelte filosofiske spørsmål. Så her får man både oppbyggelig stoff om bønn og noen skikkelige tankemessige utfordringer.
Om kjærlighet (On the Four Loves)
Lewis utforsker fire aspekter ved kjærligheten: hengivenhet (storge), vennskap (filia), forelskelse (eros) og den guddommelige kjærligheten (agape). Personlig syntes jeg at særlig kapitlet om vennskap var spennende å lese. Det er sjelden man kommer over grundige forsøk på å sette ord på den kjærligheten som rår mellom venner. Boken gir god hjelp til å sette ord på ulike former for kjærlighet og verdsettelse, blant annet gjennom skjelningen mellom «gavekjærlighet» og «behovskjærlighet», eller skjelningen mellom nytelser vi behøver og nytelser vi setter pris på.
Mirakler (Miracles)
Dette er en av de viktigste apologetiske bøkene til Lewis. Et av de store prosjektene for mange teologer på starten av 1900-tallet var å gjøre kristendommen fornuftig for det moderne mennesket. Da måtte man bortforklare undrene i Bibelen. Lewis går i stikk motsatt retning og argumenterer både filosofisk og teologisk for hvorfor det gir mening å tro på under, ikke minst fordi nesten alle Bibelens under ikke går på tvers av naturen, men opererer på naturens premisser. Regnvann blir til sist til vin også i naturen, Jesus gjorde det bare uten mellomledd. Men det er ett under som bryter alle fornuftens grenser, og det er underet at Gud ble menneske.
Andre skrifter
Lewis har skrevet atskillig flere bøker enn de som er oversatt til norsk. Jeg vil ikke nevne alle disse her, men tar med tre som er svært viktige og som Lewis’ selv så på som viktige, men som kun er oversatt til dansk.
Alle disse tre er av det krevende slaget, og jeg personlig synes disse tre er de vanskeligste Lewis-bøkene jeg har lest. Men de er vel verdt å lese og selv har jeg tenkt at dette er bøker jeg trenger å lese på nytt, slik at jeg enda bedre kan forstå hva han ønsker å formidle.
The Pilgrim’s Regress (dansk: En pilgrim vender hjem)
Dette er en underlig bok, men den utforsker Lewis’ begrep om «gleden» («joy») og den lengselen Lewis som ung oppdaget at han bar på og som han på så mange forskjellige måter forsøkte å få dekket. Boken handler om «John» som drar ut på en lang reise for å jakte på gleden. Og han gjør det ved å besøke alle slags filosofiske tradisjoner, men finner ikke gleden. Det er først når han gjør det «Mother Kirk» (kirken) ber ham om å gjøre. Dette er en ganske vanskelig bok, for han beskriver de ulike filosofiene billedlig og det krever ganske mye forkunnskap helt å forstå hva Lewis prøver å formidle.
The Abolition of Man (dansk: Menneskets afskaffelse)
Denne boken mente Lewis selv at var hans viktigste. Her tar han et oppgjør med skolesystemet og anklager skolen for ikke å lære folk å forholde seg til virkeligheten. Lewis ønsker å slå fast så grundig han bare kan at en objektiv virkelighet finnes og er noe vi må forholde oss til, og han advarer mot en framtid der subjektive følelser og erfaringer gjøres til den hele virkeligheten.
Till We Have Faces (dansk: Får vi får ansigt: genfortælling af en myte)
Dette synes jeg er en rar bok og jeg strevde med helt å forstå alt. Det er en gjenfortelling av en antikk myte, Myten om Cupido og Psyche, men fortalt gjennom øynene til Orual, storesøsteren til Psyche. Gjennom fortellingen får Orual en ny forståelse av gudene, noe som kalles «omvendelse» («conversion»). Dette var Lewis’ siste roman, og han jobbet på den hele livet. Jeg har selv tenkt å lese den på nytt i løpet av vinteren.