Du har blitt påvirket

Den svenske stjerneregissøren Ingmar Bergman fortalte en gang hva som er så spesielt med film: "Film taler rett til følelsene våre, uten å mellomlande i fornuften," forklarte han.

Poenget hans var  at vi er mindre kritiske til ting vi ser på film enn det vi ser eller hører mange andre steder. Fornuften vår fungerer som et "filter" som vanligvis sorterer bort en del ting, men film har ifølge den legendariske regissøren en evne til å "lure seg forbi" dette filteret.

Et eksempel: Jeg har høye tanker om ekteskapet som noe stort og flott, og er som de fleste sterkt imot utroskap. Likevel har jeg flere ganger tatt meg selv i å tenke mens jeg ser en film: "Hallo! Du må jo selvfølgelig dra fra den kjipe kona di og heller satse på hun søte kollegaen på jobben! Det er det eneste rette." Jeg blir revet med, og glemmer helt hva det er jeg faktisk heier på.

Man kan jo ikke drepe en hest!

De fleste  filmer  som blir laget har et mål om å påvirke oss i en eller annen retning.Kanskje tenker du litt som meg, at dette gjelder alle andre, men ikke meg! "Folk flest er jo så lettpåvirkelige. Men det skal mer til for å påvirke meg!"

Jeg fikk en aha-opplevelse om dette en gang. I en av de mange krigsscenene i filmen Braveheart var det en hest som ble drept. Jeg ble lettere sjokkert. Man kan jo ikke drepe en hest! Enkelte ting gjør man jo bare ikke. Etter sjokket over tapet av hesten slo det meg at jeg hadde reagert mer på dette enn jeg hadde brydd meg om de hundrevis av menneskene som hadde blitt drept tidligere i dette krigsslaget…

Ser man noe mange ganger kan det påvirke hvordan vi tenker

Dette har nok  noe med at jeg har sett utallige antall mennesker bli drept på film, så ofte at det nesten oppleves som noe vanlig. Og ser man noe mange ganger kan det påvirke hvordan vi tenker.

En kamerat av meg fortalte om dette i frobindelse med et dataspill. En periode spilte han spillet GTA ganske mye. Her utfører man ulike oppdrag for en mafiaboss, blant annet skulle han i spillet plukke opp kofferter med tvilsomt innhold og levere dem til noen folk. En ettermiddag denne kameraten min skulle på butikken så han en koffert som stod ubeskyttet utenfor. Helt instinktivt gikk han bort mot denne kofferten for å plukke den opp slik han var vant med fra spillet…

Jeg sier ikke  nei til film fordi det påvirker oss. Film har mange gode sider, for eksempel som gode innfallsvinkler til å snakke om tro. Men jeg sier ja til å tenke over at det vi bruker tid på påvirker oss. Og da mener jeg ikke at det kanskje påvirker oss, men at det faktisk gjør det. Kan det at vi ser mye nådeløshet på film gjøre oss mer nådeløse i virkeligheten? Eller det at vi ser mange som lider gjøre oss kalde i møte med mennesker som lider i den virkelige verden?

Dagens (kanskje litt ubehagelige) utfordring:
 Stopp opp og spør deg selv: "Tror jeg at jeg har blitt påvirket av å se film? Eventuelt hva slags filmer er det, og på hvilken måte påvirker det meg?" Svar på dette selv, og spør en kamerat om det samme neste gang dere skal se en film. Utfordringen er herved gitt!

Foto: postbear på flickr.com