Divergent

Med kinoaktuelle Divergent, er regissør Neil Burger sist ut i en lang rekke ungdomsfilmer som spurter vekk fra samtiden og inn i fremtidspessimisme og endetidssivilisasjoner. Filmen er basert på Veronica Roths suksessroman med samme navn, og er den første av fire planlagte filmer.

Menneskenaturen er samfunnets største fiende, og den må konstant kues og kontrolleres

Historien finner sted  i et fjernt fremtids-Chicago, der vi følger Beatrice «Tris» Prior i hennes søken etter «å finne seg sjæl». Tris har aldri passet inn noe sted, og avviker fra samfunnets ideal om tilhørighet til fraksjonssystemet som samfunnet er tuftet på. Fraksjonene er grupper der innbyggerne er delt inn etter de fem personlighetstrekkene uselvisk, fryktløs, lærd,fredsommelig og sannferdig.

Tanken med fraksjonene er å opprettholde fred og harmoni mellom beboerne i Byen, ved at individene kjenner sin eksakte plass og rolle i samfunnet, uten å avvike en tøddel fra disse. Menneskenaturen er samfunnets største fiende, og den må konstant kues og kontrolleres.

Når Tris oppdager at hun ikke passer inn i noen bestemt fraksjon, byr det på problemer – store problemer! Avvikere fra fraksjonene – såkalte Divergents, jaktes kontinuerlig ettersom de har en friere vilje og ikke lar seg kontrollere slik som de andre. Da er det er til liten hjelp for Tris at de Lærde planlegger å ta over makten i Byen, og intensiverer denne jakten for å fjerne alle trusler mot det planlagte kuppet.

Sammen med den fryktløse og mystiske «Four» må Tris kjempe for å overleve og finne sin plass i fellesskapet, samtidig som hun må klekke ut en plan for å redde de andre fra de Lærdes voksende maktgladhet og hensynsløshet.

Jeg tror menneskenaturen er fienden

Divergent er kanskje  først og fremst en film om menneskers søken etter identitetsfølelse og fellesskap; vi kan alle mer eller mindre kjenne oss igjen i Tris’ fortvilelse over ikke å høre til – også blant de som står oss aller nærest. Den tar også opp temaer som segresjon, og det å sette mennesker i system.

Det som allikevel blir stående for meg som det mest interessante i filmens historie, er menneskenes forsøk på å overvinne den uregjerlige menneskenaturen. «Jeg tror menneskenaturen er fienden. Menneskenaturen er å holde hemmeligheter, stjele, lyve og å være destruktiv. Jeg vil utrydde den. Slik opprettholder vi et stabilt, fredelig samfunn.» forklarer de Lærdes leder, Jeanine Matthews.

Byen har «løst» problemet ved hjelp av fraksjonssystemet og et «perfeksjonert» menneskeskapt samfunn. Det viser seg jo imidlertidig raskt at dette samfunnet er på sammenbruddets rand, og at det er – nettopp – den skumle menneskenaturen som står bak i form av grådighet og maktgalskap. Dette virker det også til at skaperne av filmen anser som et viktig poeng; mennesket kan ikke redde seg selv fra sin egen syndige natur!

Bibelen gjør det klart at vår menneskenatur er i en konstant kamp mot det som er godt og etter Guds vilje

«For det som  mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred.» (Rom 8,6).

Bibelen gjør det klart at vår menneskenatur er i en konstant kamp mot det som er godt og etter Guds vilje; vi er egoistiske, selvopptatte og ukjærlige. Da er det jammen godt at Paulus skriver i Romerne 8,3:

«For syndens skyld  sendte han sin egen Sønn i syndige mennesker skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.»

Slik vi er i oss selv, kan vi ikke være etter Guds vilje – MEN på grunn av Jesus sitt offer på korset, er vi er ikke lenger underlagt menneskenaturens destruktive krefter. Den Hellige Ånd virker i oss og leder oss til liv og fred. Det er en kamp til tider – det er det ikke tvil om – men vi har Universets skaper på vår side, og det må da telle for noe!

Divergent eren fengende film med masse spenning og action – og selvfølgelig litt obligatorisk filmromantikk

Til tross for  at Divergent til tider minner om andre filmer i samme sjanger (den første halvtimen er jeg nesten helt sikker på at jeg har sett før!) er den en fengende film med masse spenning og action – og selvfølgelig litt obligatorisk filmromantikk. Spesielt hovedrolleinnhaver Shailene Woodley gjør en flott skuespillerprestasjon som Tris.

Divergent kan som sagt ikke sies å være noen «avviker» i den litt ensporete postapokalyptiske filmtrenden, men er absolutt verdt å få med seg.

Foto: Filmweb.no