– Ikke særlig nyskapende, men godt gjennomført og typisk Leeland
Dette skriver iTros anmelder om det nye albumet.
27. august 2016
5 år er gått siden Leeland sist ga ut album, men endelig er det femte albumet her. Invisible er både etterlengtet og forventet. Mye har forandret seg siden sist, blant annet bandets sammensetning og tilhørighet, men mens det ytre forgår, vil det indre bestå. Og, det i beste velgående.
Flere med på laget
Leeland har ikke bare mistet noen medlemmer, men de har og gått inn i plateselskapet Bethel Music. Med det fikk de tilgang på enda flere dyktige lovsangsledere og låtskrivere og de har blant annet fått med Brian Johnson og Darlene Zchech på noen av de nye sangene. Dette merkes på noen av sangene som har fått et litt mer bethelsk lovsangspreg med enkle, fengende og repetitive tekster.
Fokuset for Invisible er hentet fra Fil 3,12 :
”Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.”
Leeland beveger seg fint mellom det lekne og det alvorlige og albumet er som bandet selv sier, både følelsesfylt og dynamisk.
Gud i mørket
Tittellåten ”Invisible” er inspirert av Tomas i bibelen, og hvordan vi faktisk kan få ha et forhold til en Gud vi ikke ser, men som likevel er fullt og helt ekte, og tilstede i våre liv. Et annet høydepunkt på plata er låta ”Dead of Night” som har et mer alvorlig preg og forteller om hvordan Gud er med oss også når alt ser som mørkest ut.
Albumets kanskje mest fengende låt er ”Carry it all away” og herfra og ut handler albumet om vi kan sette vår tillit til Jesus.
Evangeliet om Jesus blir forkynt
Personlig synes jeg Leeland har lånt litt for mye av sitt eldre materiale og har heller ikke helt vunnet min tillit i sine mer eksperimentelle låter. Men foruten den litt slitsomme intro/outroen, er det en veldig behagelig sammenheng og helhet på albumet.
Evangeliet om Jesus blir forkynt på en enkel og sann måte, og fokuset ligger på vårt forhold til Jesus. Albumet er ikke spesielt nyskapende, men godt gjennomført og ”typisk Leelandsk”. Uansett verdt en lytt.
