David Platt – Følg meg
Oppfølgeren til David Platts bestselgende bok Radikal lever ikke helt opp til forventningene, mener vår anmelder.
Lest
Bok:
«Følg meg» av David Platt
Lunde Forlag (2013)
David Platt gjorde stor suksess for noen år siden med «Radikal«, en svært utfordrende bok om kompromissløs etterfølgelse. Nå har han skrevet en oppfølger, men dessverre: «Følg meg» imponerer ikke denne anmelderen på samme måte.
«Følg meg» har som mål å få folk til å vinne mennesker for Jesus, men personlig fant jeg den mer forvirrende enn klargjørende. I første kapittel sier Platt at han skal luke unna noen typiske «kristenklisjeer». Det er mulig han gjør det, men han bytter dem ofte ut med andre klisjeer og typiske «amerikanismer».
De første femti sidene gjorde meg faktisk ganske usikker
Jeg hadde også litt problemer med å forstå hva Platt mener i de første kapitlene. På et tidspunkt hevder han faktisk at vi ikke blir frelst uten gjerninger (som f.eks. å vinne mennesker). Senere i boka kommer det riktignok frem at joda, det er Jesus som er Frelseren. Likevel, de første femti sidene gjorde meg faktisk ganske usikker. Bibelen sier jo at «av nåde er dere frelst, ved tro» (Ef. 2,8).
Etter hvert kommer Platt inn på evangelisering. Vi bør gripe alle anledninger til å fortelle om Jesus, formaner han – og hvis folk reagerer negativt er det fordi de forherder seg. Jeg er absolutt for evangelisering, men igjen er det noe som skurrer for meg.
Hvis jeg snakker med min ikke-kristne bestevenninne om Jesus og kristendom, er det helt greit for henne. Men hun sier selv at når vilt fremmede prøver det samme får hun angst og synes det er svært ubehagelig. Det betyr ikke at hun forherder seg, det er bare en unaturlig situasjon. Det skjønner jeg godt.
På et tidspunkt ber også Platt deg telle over hvor mange du vet om som er kristne idag på grunn av deg. Hvis du ikke kan telle en eneste en har du gjort noe feil, mener Platt.
Lukter litt for sterkt av selvhevdelse og gode følelser
Men vi skal da vel ikke ta æren for at et menneske har blitt frelst? Den æren tilhører jo Jesus, den faktiske frelseren, og Den Hellige Ånd, som overbeviser til tro. Dessuten: Det er ofte mange som er involvert i å vitne for et enkelt menneske – vi ber, og forteller, og vitner med livene våre, ofte uten å ane hva det betyr i andre menneskers liv. Personlig synes jeg et slikt «evangeliseringsregnskap» lukter litt for sterkt av selvhevdelse og gode følelser.
Likevel, rett skal være rett. Det blir sagt en del bra om Jesus og om vår vitnetjeneste i «Følg meg». David Platt har jo gode og fornuftige ting å komme med. Men i denne boka blir det dessverre ødelagt av en altfor amerikansk stil, og av det jeg oppfattet som for sterkt fokus på seg selv. Om du ønsker å lese om evangelisering, ville jeg nok anbefalt en annen bok.
Har du lest «Følg meg»? Er du enig med vår anmelder? Og har du lest en bra bok om evangelisering, som du vil anbefale andre å lese?
Foto: Lunde Forlag