Anbefaler ungdom å dra på pilegrimstur

Pilegrimstur? Hva er det? Sånn de holdt på med i Middelalderen?

Ja – men det er faktisk populært den dag i dag. Det vet jeg godt, siden jeg har vært på flere pilegrimsturer de siste ti årene med familien min.

Jeg spør lillesøsteren min, Ranveig Sofie Aasmundtveit (21), om hennes erfaring med å gå pilegrimstur.

Opplever kulturen nærmere

– Du gikk pilegrim for første gang som 15-åring, da familien gikk Jesus Trail i Galilea i Israel. Hvordan opplevde du det?

– Det var gøy å gå. Litt tøft, men mest fysisk. Det tar noen dager å bli vant til å gå. Men det opplevdes fint og helt normalt, svarer Ranveig Sofie.

– Det gjorde at jeg fikk oppleve kulturen mye nærmere. Jeg så landskapet i stedet for bare byene. Og det gir et annet innblikk i Jesus og hans hverdag når man vandrer gjennom steder som Nasaret og Kana, legger hun til.

Etter pilegrimsturen i Israel har hun også gått en etappe av Camino de Santiago i Spania og to ganger i den forlengede ruta av caminoen i Frankrike. Alle etappene var på ca. én uke av gangen.

En typisk dag på pilegrimstur

– Hvordan ser en typisk dag ut på pilegrimstur?

– Dagene handler om å gå, spise, gå mer og komme fram til herberget. Vi har prøvd å være ute i 8-tiden om morgenen og kommer da fram i 14-tiden. Da har man tid til å oppdage byen eller landsbyen man kommer til eller å slappe av og la tærne lufte, forklarer hun.

– Ofte møter man på pratsomme folk langs veien, som man treffer igjen neste dag eller andre steder underveis. Særlig i Spania, hvor mange går det samme strekket.

Et av høydepunktene underveis er å sette seg ned til middag etter en dag i solen (forhåpentligvis) og en vandring på over to mil.

– Det er noe spesielt med det å spise middag sammen på de forskjellige herbergene. Det blir et eget fellesskap. Alle er slitne og har såre og slitte føtter. Så kommer man seg litt etter middagen og det blir god stemning. Ofte er vertene for herbergene med selv, og de er veldig hyggelige, forteller hun.

Må selv velge å fokusere på Gud

– Hvordan opplever du det som protestantisk kristen å gå pilegrimstur? Er det ikke egentlig en katolsk greie?

– Motivasjonen min er nok mest at det er gøy å gå, ikke at jeg skal gjøre bot eller søke helbredelse ved relikviene i Santiago, som kanskje noen katolikker gjør. Jeg tror jo Gud er like mye til stede i den norske fjellheimen som på caminoen. Samtidig er det et religiøst aspekt ved ruta som jeg ikke helt kan sette fingeren på. Man går på en måte fra kirke til kirke, svarer hun.

Mange pilegrimer bærer også med seg en stein som symbol for en byrde man bærer, som man legger fra seg ved et kors underveis.

– Jeg tenker at det er opp til en selv hvor mye man velger å fokusere på Gud underveis, akkurat som i hverdagen hjemme. Selv hadde jeg en rutine av å lese i Bibelen hver morgen. Også kommer man fort inn på samtaler om Gud og livet med de man går sammen med, sier hun.

Dra på tur med ungdomsgjengen

– Jeg tror alle ville hatt godt av å gå pilegrimstur. Ting blir mye enklere på tur. Man kommer tettere både på seg selv, Gud og verden. Det er færre distraksjoner og man kan nyte naturen rundt seg.

– Sist gang gikk jeg pilegrim mens jeg var på Folkehøgskole. Det ble et fint avbrekk i den perioden da jeg skulle velge retning framover. Jeg innså at jeg ofte stoppet opp og så meg bakover i livet. Da var det godt å bare kunne gå videre fra sted til sted, forteller hun.

– Vil du anbefale ungdommer å gå pilegrimstur?

– Definitivt. Mange ungdommer venter kanskje på at livet skal ta noen turns så det plutselig skjer noe bra. Men i stedet for å bare gå og vente, så er dette et eventyr du ikke vil gå glipp av. Man kunne dratt med en ungdomsgjeng, for eksempel en ungdomsgruppe i menigheten, foreslår hun.