Julemusikk kan si oss noe om julas budskap og det spesielle med at Gud kom ned til jorda, og ble født som et menneske.

Her er åtte julesanger som får frem noe om dette.

1. Gjør døren høy, gjør porten vid

Under 30-årskrigen på 1600-tallet, var Georg Weissel prest i en by som het Königsberg.

30-årskrigen var blant de verste krigene verden hadde sett, med mellom 5 og 8 millioner drepte i Europa, og byen Königsberg fungerte som et trygt tilfluktssted for de som rømte fra krigsfrontene.

På julegudstjenesten i kirken til Weissel i 1642, var det derfor antagelig mange til stede som hadde rømt fra herskere som ville underlegge dem med tvang.

Kontrasten kunne derfor ikke vært større til den kongen de fikk være med å synge om i Weissels kirke, når sangen «Gjør døren høy, gjør porten vid» ble sunget for første gang dette året.

Her synges det om «Ærens konge», som kom hit til jorda som et lite barn med salighet og fred, og for å herske med «miskunn makt» – i motsetning til alle de herskerne tilhørerne antagelig hadde kjent på kroppen.

Julas budskap er om en som kommer for å herske med miskunn makts, ikke med tvangsmakt, og det synger vi om i «Gjør døren høy, gjør porten vid»

 

2. Det kimer nå til julefest

«Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, hver den som tror på hans navn» Joh 1,12.

Denne gode kongen som kom til verden som et lite barn, han fortjente å bli tatt godt imot.

Både da han kom til verden, men også ved at vi åpner plass for ham i hjertet vårt. Han vil ikke bare være konge over verden, men han vil fremme sitt verk gjennom oss.

I sangen «Det kimer nå til julefest» hører vi om gjeterne som fikk gledesbudskapet fra englene.

Disse gjeterne lå helt nederst på rangstigen i samfunnet, omtrent som tiggere, men det var dem englene kom til, og de ble noen av de første som ble invitert til å få et møte med himmelens konge, som nå hadde kommet ned til oss.

Vi kan la dem være en inspirasjon for oss. La oss som dem gå inn til ham og la ham få komme inn i våre hjerter, og la det bli et sted der vi feirer at Jesus har kommet til oss.

 

3. Å, kom nå med lovsang

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud. (…)
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss. (Joh 1,1+14a)

At «ordet ble kjød» er en av de første beskrivelsene av det som skjedde i jula, som vi leser om i Johannes 1.

Dette absurde, at Gud selv tok bolig iblant oss, ble en av oss, har levd som en av oss, er noe vi kanskje glemmer hvor spesielt er. Denne hendelsen, som splittet vår verdenshistorie i to, så vi deler det inn i et før og et etter. Han som er den evige Gud, er kommet til oss som en bror.

Så la oss bli med englene, og lovsynge ham.

 

4. Her kommer dine arme små

Når Gud kommer til jorden, skulle vi kanskje forvente at han ble født i et slott, til pump og prakt.

Men han valgte å bli født i en skitten stall, blant dyr og de laveste på rangstigen. Med eseldrit på gulvet, og ikke et ordentlig stellebrett en gang!

Og det er noe i dette som peker på hvem Jesus var, og hvorfor han kom.

For hadde han blitt født på et slott, så ville aldri i verden gjeterne fått slippe inn.

Men ved å bli født på det enkleste stedet som omtrent var mulig, så viser han at han ikke gjør seg for god for noen. Både gjetere helt nederst på rangstigen, og vismenn fra Østen kunne komme og tilbe ham.

Og han kom for å åpne veien til himmelen for oss, slik at vi på samme måte som vi sammen med gjetere og vismenn vil hylle barnet som ligger hjelpeløs som et lite barn i et mattrau for dyr, også skal få stå sammen med ham i himmelen foran hans trone.

 

5. Det hev ei rose sprunge

På julaften i 1582 var en tysk munk på en vandring i skogen, da han plutselig fikk se noe totalt usannsynlig. En rose stakk opp av snøen, i full blomst. Midt på vinteren. Han ble sterkt fascinert.

Denne tok han så med seg til kirken og plasserte den på alteret der. Denne rosen, som ikke skulle kunne blomstre midt på vinteren, førte tankene hans til en tekst i Det gamle testamentet.

En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. (Jesaja 11,1)

Dette er en Messias-profeti, om at Messias skulle komme ut av Davids slekt. Dette ble profetert på en tid der hele Israel så ut til å gå under, som et tre som var hogd ned, og opp av stubben skulle det vokse fram.

Det virket nokså usannsynlig at noe skulle kunne komme opp fra Isais stubb, men så kom Jesus slik det var lovet. 

Da Jesus ble født, ble det et bevis på at Gud holdt de løftene han hadde gitt, selv om mange sikkert hadde gitt opp etter all ventingen.

På den måten kan det som skjedde i jula dermed gi oss et håp om at Gud på samme måte vil oppfylle løftene vi ikke har sett bli oppfylt ennå.

 

6. Mitt hjerte alltid vanker

Til tross for det tvilsomme nødrimet med «hjerterom» og «hovedsum», er «Mitt hjerte alltid vanker» min favorittjulesang.

Brorson, forfatteren som har skrevet denne og mange andre sanger, beskrev ofte tre ulike faser i en del av sangene sine

1. Den første handler om Jesus som kommer til jorden,
2. Den andre om de mange som ikke tok imot ham,
3. Og så til slutt om at han selv vil ta imot Jesus.

«Mitt hjerte alltid vanker» oppfordrer oss til en refleksjon rundt det underet at Jesus ikke bare kom til jord, men at han vil ta bolig inne i hjertene våre.

Den viser hvordan det store og det nære henger sammen – og møtes i Jesus – som har kommet til oss.

 

7. Deilig er jorden

De fleste julesamlinger med respekt for seg selv avsluttes med «Deilig er jorden». Det gjelder også for enkelte andre samlinger.

På et underholdningsshow med Bård Tufte Johansen, Harald Eia, Atle Antonsen og Espen Eckbo for en del år siden, i Chateou Neuf, fikk Espen Eckbos karakter Asbjørn Brekke viljen sin oppfylt når han fikk alle i salen til å reise seg, holde hender med naboen og synge «Deilig er jorden» sammen. En hyggelig opplevelse – så fikk det heller være at det var midten av februar.

Og så vet jeg at selv om mange liker denne sangen, så er det nokså mange som sliter med å synge «Deilig er jorden», fordi det ikke er slik man opplever det.

Livet virker ikke som en gledens pilegrimsvandring, vi kan ha mer enn nok med å komme oss gjennom dagen i dag.

Og sangen ble visstnok skrevet som en håpssang. Og kanskje kan vi synge den som det. En håpssang eller en bønnesang, heller enn en sang som beskriver hvordan vi nødvendigvis opplever det.

Når vi synger «Deilig er jorden», kan det være som en bønn om at flere må oppleve det slik, og et håp frem mot den dagen det ikke skal være mer lidelse.

 

8. Go tell it on the mountain

Så kom Jesus både med håp og frelse – og et oppdrag. Og det handler om å gjøre ham kjent for alle.

For Jesus kom for å åpne en vei til himmelen for oss, men samtidig ba han oss om å dele denne invitasjonen videre, og få med oss flere på veien mot himmelen.

For å vise at Gud elsket oss så høyt at han sendte sin sønn til jorden for å bli født som en av oss, leve blant oss og dø og stå opp fra de døde igjen for oss, for at vi skal få evig liv.

Og dette er et budskap som ikke er ment å være bare for oss, men som skal gis videre til alle. I denne sangen tar vi julas budskap med oss inn i oppdraget med å gi gode nyheter videre til de rundt oss, både nært og fjernt – og rope det fra fjellene.