Vi er på lag med både Gud og hverandre
Er det én ting jeg har lært av å være rekrutt så er det dette: Det funker dårlig i Forsvaret å kjøre ego.
Du har kanskje hørt «The sky is the limit», eller «du kan oppnå hva som helst, sikt mot stjernene». Er det virkelig sant?
Hva er da greia når du ikke presterer så bra du hadde tenkt på prøven du leste noe vilt i forkant av? Når du ikke klarer det opptaket du øvde – eller trente – så mye til? Når andre løper fortere enn deg uten å trene like mye? Når du kommer inn på en annen skole enn førstevalget?
Det er helt supert å sette seg mål, men er vi mislykka når vi ikke klarer det en eller flere andre får til så greit? La meg dele noen tanker på hvorfor jeg tenker at vi ikke er det.
Egoisme
Problemet med visdomsordene til å begynne med er at de er alt for egoistiske. Du og jeg er ikke skapt til å bare tenke på oss selv for å bli best mulig. I tillegg er det lett å tenke at alle skal være like, noe vi absolutt ikke er!
I år er jeg blitt vernepliktig i Forsvaret, som 26-åring. Er det én ting jeg har lært av å være rekrutt så er det dette: Det funker dårlig i Forsvaret å kjøre ego.
Det er ikke et poeng at vi alle skal være like, men vi er likevel et lag.
Vi spiller hverandre gode – derfor er vi delt opp i lag og ikke som solospillere. Der en av oss ikke lenger klarer bære sekken sin finnes det alltid noen som hjelper med å ta den. I neste omgang må laget kanskje bruke hodet og da er plutselig rollene helt byttet om.
Noen er ledere, noen er bare maskin, og andre er flinke på å se de rundt seg og er gode på omsorg. Noen er limet i gruppen og holder motet oppe, andre har humor selv uten mat i kroppen de siste 18 timene. For at et lag skal prestere trenger vi forskjellighet! Forskjellighet, men med samme mål foran oss.
Forskjellige
Bibelen gir oss flere eksempler på at vi er forskjellige som mennesker, selv når Gud står i sentrum:
Da Moses ikke kunne snakke foran Farao lot Gud Aron steppe inn. Han ordna ikke bare problemet ved å fikse stammingen til Moses. Sammen, og med Gud på laget, var de med på å lede Israelsfolket ut fra slaveriet i Egypt.
1 Korinterbrev 12:12-31 taler om kristne som en kropp, der hver enkelt er deler på kroppen. Hva skjedde med hørselen om hele kroppen er øye? Hvor er luktesansen om alt er hørsel (v17)?
Det er ikke et poeng at vi alle skal være like, men vi er likevel et lag. Vi har forskjellige gaver og utrustning. Spør om hjelp og vær til hjelp for dine kompiser. Kanskje vi da også kan hjelpe hverandre å nå noen mål sammen?