Utfrielsen fra Egypt

Da Jesus red inn i Jerusalem på et esel, var det midt i påskehøytiden. Påske var nemlig ikke noe nytt som ble introdusert ved Jesu død og oppstandelse. Det var en høytid til minne om da Gud fridde Israelsfolket ut fra slaveriet i Egypt.

Gud sendte Moses til Farao i Egypt

Gud sendte Moses  til Farao i Egypt for å få ham til å slippe fri Israelittene, som var i fangenskap der. Farao nektet å gå med på dette, og etter mye om og men sendte Gud flere plager over landet. Nilen ble gjort om fra vann til blod, det kom frosker overalt, det kom lus, insektssvermer, pest verkebyller med blemmer, hagl, gresshopper, og stummende mørke i tre dager. Dette var de ni første plagene, men Farao nektet å gi seg.

Så kom den  tiende plagen, den som knakk Farao. Alle førstefødte i landet skulle dø, mennesker og dyr. Men ikke for Israelsfolket. Det var en rekke ting å huske på for dem, slik at de skulle bli spart fra denne plagen. Listen er ganske spesifikk.

Ett værlam uten feil

På den tiende  dagen i måneden skulle hver familie skaffe seg et lam. Ikke et lam til felles, men én til hver familie. Det skulle være i sin beste alder, ett værlam uten feil. De skulle slakte det etter fire dager, og steke det helt, uten å bryte noen bein på det. De skulle spise det opp fort, og tilbehøret skulle være usyret brød og bitre urter. Blodet skulle de stryke på dørstolpene utenfor der hvor de spiste.

Ved at de  gjorde dette skulle Herrens engel (som skulle drepe alle førstefødte) gå forbi de husene som hadde blod på dørkarmene. Ikke nok med at han skulle gå forbi, men Gud ville ikke tillate ham å gå inn i disse husene.

Denne dagen skulle  Israelsfolket feire, slekt etter slekt, til minne om utfrielsen fra Egypt. Den dagen de ble ført ut av slaveriet.

Fortsettelsen av våre liv begynner med påsken

Påsken har etter  den jødiske kalenderen siden den gang vært den første måneden i året. Selv om påsken ikke er den første måneden i vår kalender, markerer det en ny start for oss også. Fortsettelsen av våre liv begynner med påsken. Det begynner med den nye pakten vi har fått, ved Jesu seier over døden.

Vi slakter ikke  noe ettårgammelt værlam lengre, vi har Guds lam. “For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød.” (1 Kor 5:7-8)

Ved Kristus har vi fått et nytt minnesmerke

De bitre urtene  minner oss om hva vi kommer fra , det usyrede brød til minne om vår synd. Det er kun blodet på dørene som beskytter oss. Vi kan ikke gjøre noe for å fortjene dette selv. “Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror.” (Rom 3:24-25)

Ved Kristus har  vi fått et nytt minnesmerke, vi minnes ikke lengre utfrielsen fra fangenskapet under Farao. Vi minnes utfrielsen fra fangenskapet under synden.

Foto: freebibleimages.org