Ute av komfortsonen
Hun følger Jesus inn i et land der han er ukjent. Møt «Maria», en fremmed, en som lever annerledes, en som ønsker å være «lys og salt».
Misjon
Misjoner spalten hvor du kan lese om misjonsprosjekter, misjonærer og misjonsland som har tilknytning til NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband).
«Maria» arbeider i et muslimsk land som ligger ved Afrikas kyst. 99,99 prosent av befolkningen er muslimer, og her bor hun sammen med mann og døtre. «Maria» har lagt komfortsonen bak seg.
Det er ikke mulig å drive vanlig misjon i landet. Alt «Maria» deler fra sin egen tro må gjøres så diskret som overhodet mulig. Forkynnelse påtalerstolen foran folkemassene kan hun bare glemme. Her er det relasjonsbygging til enkeltmennesket som er eneste mulighet. «Maria» tilbyr en hjelpende hånd til mennesker som trenger det.
På den måten håper vi at vi får vist at vi bryross
– Grunnen til at vi flyttet hit er fordi vi ønsker å være der Gud vil ha oss, sier hun. – Vi ønsker å være med å utvikle samfunnet innen helse og utdanning.
«Maria» har en vanlig jobb, men det er bare det innerste nettverket hennes som vet hvor hun holder til. Akkurat nå er hun hjemmeværende med små barn. Det hindrer henne ikke i å være en ressursperson i landsbyen.
Ofte kommer det folk på døren hennes for å få penger eller mat. Da prøver hun å invitere dem inn på en kopp te, før hun sender dem av sted, enten med mat eller med penger.
– På den måten håper vi at vi får vist at vi bryross, sier hun.
Lokalbefolkningen er nysgjerrige på nordmennene
Det er mange på landsbygda som vet om «Maria» og familien hennes. Barna i området er opplært til å være skeptiske. Skjellsord er ikke uvant kost for de hvite i landet. «Maria» møter skepsisen med kjærlighet.
– Det står i Matteus 22,39 at vi skal elske vår neste, og det er derfor vi er her, sier hun. – Vi ønsker å vise Jesu kjærlighet til menneskene rundt oss ved å elske dem, være sammen med dem og hjelpe dem.
Kulturforskjellene er tydelige. Akkurat nåer «Maria» langt borte fra friheten i hjemlandet sitt, men hun vet at jobben hun gjør er livsforandrende.På formiddagen kommer det ofte nabokvinner innom. Noen kommer bare for å hilse på henne, mens andre kommer for å ta seg en kopp te og slå av en prat. Dukker det ikke oppnoen, tar «Maria» med seg barna sine rundt i nabolaget for å gå på besøk.
/p>
Det er alltid noen som ønsker kontakt. Lokalbefolkningen er nysgjerrige på nordmennene.
Ryktene går om at vi for eksempel lokker mennesker ved å gi dem mat
Religionen ligger under huden i folkesjelen. Islams trosbekjennelse står prentet inn i nasjonen: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud». Trosbekjennelsen er å finne på en rekke flagg over hele det afrikanske kontinentet.
Landet har en lang og brutal krigshistorie. Det gjør det ikke lettere for lokalbefolkningen å stole på noen utenfra. «Maria» har opplevd mange ganger at innsatsen hennes blir snudd til noe negativt.
– Ryktene går om at vi for eksempel lokker mennesker ved å gi dem mat, sier «Maria»,– men jeg har aldri følt meg truet. Vi har fått mange gode venner og naboer som alltid støtter oss, og vi har en Far i himmelen som ser ossog beskytter oss.
«Maria» vil fortsette å bo i det afrikanske lan- det. Hun vil hjelpe. Hun vil elske sine naboer – slik Jesus har bedt henne om.
