Trass? Jeg?

Om jeg har kranglet med mamma? Stemmer det. Mest om klær egentlig. Jeg hadde en litt lengre periode i livet mitt der jeg lignet en hippie fra 70 tallet. Buksene mine hadde sleng, håret var langt, genseren 30 år gammel og jakka arvet fra bestefar. Jeg synes det var kult, mutter ikke like mye.

Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gå i

Da var jeg  ganske trass. Ingen skulle komme å fortelle meg hva jeg skulle gå i. Ville jeg gå i den nye dressen til 50 kr fra loppemarkedet i bursdagen til fatter, så gjorde jeg det. Kall meg gjerne trass. Kanskje jeg enda er litt trass egentlig. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gå i. Jeg liker tanken på ulike klesstiler, spesielt hos kristne. Klær må aldri definere hvem vi er som kristne. Klær forteller oss ingen ting om vårt forhold til Gud.

Derfor er jeg kanskje litt trass enda. For noen år siden skulle jeg døpe et lite barn for første gang i menigheten der jeg jobber. Foreldrene til det lille barnet hadde tatt på seg sine fineste klær. Du vet som svart dress med perfekt slips og bunad. Jeg derimot hadde tatt på meg en litt penere bukse. Sjefen min kom bort til meg når jeg kom inn og sa: «Jeg synes du skal gå hjemme å skifte til penere klær, det handler om respekt for andre». I 2 sekunder ville jeg være trass, før jeg løp hjem å skiftet og møtte opp med dressjakke.

Det samme skjer akkurat i dette øyeblikket som jeg skriver denne guttesnakken. Jeg sitter her med min nyinnkjøpte dressjakke. Jeg er denne uken på en internasjonal konferanse med kirkeledere fra hele verden. «Well dressed» sto det i innbydelsen. Hva nå enn det betyr. Så jeg løp ut å kjøpte inn det jeg tror er «well dressed». Nå sitter jeg her og føler meg «over dressed»

Noen ganger må jeg ta på meg en dressjakke

Fortsatt frister det  å være trass og noen ganger er jeg det. Vi skal få lov til å ha våre egne stiler. Jeg liker å være trass på det punktet. Men noen ganger må jeg ta på meg en dressjakke. Ikke fordi jeg vil, men fordi det tjener arbeidet mitt. Rundt meg nå sitter det kirkeledere fra ulike deler av verden. Sammen skal vi finne nye veier for å vinne unge mennesker i store byer. Jeg tar gjerne på meg en dressjakke for det ass.

Det jeg vil være trass på uansett, er at det aller viktigste jeg kan gjøre som gutt, er å være med på å nå unge mennesker i hele verden med budskapet om Jesus. Misjon og kirken trenger en ung generasjon gutter som er villig til å dele verdens største budskap. Der skal vi være trasse, det er viktigere enn dressjakke eller ikke.

Ill.foto: © Kenishirotie / fotolia.com