Tomas tvileren

At en av  disiplene kunne tvile er vanskelig å forstå. En som var venn med Jesus. Han som så underne Jesus gjorde. En som hørte hva han sa. Der han sa det.

Hvis Tomas hadde visst hva vi sa om han ser jeg for meg at han hadde hatt nok selvinnsikt til å skjønne at vi synes det er vanskelig å forstå. Og så lurer jeg på om han kanskje hadde blitt litt oppgitt over identiteten vi har gitt han bare fordi han stilte et par spørsmål. Bibelen kaller han tvillingen, vi kaller han tvileren.

Folk som trenger Jesus

Tomas er et  av mange eksempler på at folk i Bibelen ikke bare er folk i Bibelen, men også vanlige folk. Folk som trenger Jesus. Folk som ikke er perfekte. Folk som Jesus møtte likevel. Det gir oss grunn til å tro på at Jesus vil gjøre det samme for oss.

«Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» spurte Tomas,Joh 14,5.

«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» sa Tomas,Joh 20,25.

Han stiller Jesus spørsmålet når han tviler

Det at Tomas  ikke vendte seg bort, men til Jesus hadde alt å si. Noen sier at å tro handler om å erfare. Folk sier jo at tro er mye rart, men dette er kanskje ikke det rareste. For noen ganger er ikke problemet at vi ikke ser, men at vi ikke erfarer.

Det som kan skje når vi kjenner oss igjen i Tomas er at vi drar konklusjonen at tvil er greit. At han tvilte viser at det ikke er veldig merkelig at vi som lever nå kan tvile. MenTomas trenger ikke bli vår unnskyldning for tvil. Han er heller et forbilde: Han stiller Jesus spørsmålet når han tviler. Det er nødvendig at vi ser hvordan Jesus møter Tomas. Han møter Tomas der han er, men han sier også «Vær ikke vantro, men troende!» Ikke et heiarop for tvil, akkurat.

Ill.foto:  Davi Ozolin på flickr