Til misjonenes land

Til misjonenes land

Jeg har akkurat landa i et misjonsland jeg har hørt om hele livet. Men selv om jeg vet mye om Etiopia, har landet allerede klart å overraske meg.

Siembra

Siembraer NLM Ung sitt misjonsprosjekt for ungdom. I 2013/14 skal vi i Siembra samle inn penger til prosjekter i Etiopia.

Du kan foreksempel bli med på Siembra-prosjektet somfast giver.

Hele livet har jeg lært om misjon. Jeg vet at det er viktig. På leir sang vi «Vi vil bli med til misjonenes land. Hjelpe med noe, det er klart det går an.»

Jeg har akkurat landa i et av disse misjonslanda, et jeg har hørt om hele livet. Men selv om jeg vet mye om Etiopia, har landet allerede klart å overraske meg.

Plutselig opp for meg: De har faktiskflyttahit!

Det er ikke  det at jeg ikke har reist før. Jeg har vært på noen misjonsturer, og til og med vært korttidsmisjonær i Japan. Og jeg har alltid tenkt at jeg selv skal være misjonær, enten det blir hjemme eller i utlandet. Jeg har flere venner som har vokst opp på «misjonsmarken», så jeg er på ingen måte ukjent med livsstilen.

Men jeg ble litt satt ut når jeg så misjonæren som kom og henta oss. Mest på grunn av dattera han hadde med seg. Ei nydelig, blond jente på rundt 10-12 år, og det gikk plutselig opp for meg: De har faktisk flytta hit! De er ikke her bare på ferie liksom, men de har valgt å bosette seg her. I misjonenes land. For å fortelle andre mennesker om Jesus.

Jeg tror at misjon er det jeg vil

Jeg kjenner at  jeg sitter med et lite «Hvorfor?». Det kan jo virke idyllisk å bo i denne varmen, når jeg kommer fra en vinter hjemme som har vært over gjennomsnittet kald. Palmetrærne er vakre, og afrikalydene er akkurat slik jeg forestilte meg. Så det kunne jo friste.

Men det er ikke dette jeg ser først og fremst, i møte med disse som faktisk har valgt å flytte hit. Jeg ser en barneskolejente som ikke har altfor mange jevnaldrende å leke med. En familie som bor trangere enn jeg noen gang har gjort. Jeg ser et land og en kultur som er totalt forskjellig fra min egen, og der det at alt skjer i «afrikatempo», mildt sagt kunne irritert meg noen ganger…

Jeg er spent på dagene som ligger foran. For jeg vet faktisk ikke hvor mye jeg kan synge «jeg vil bli med til misjonenes land», før jeg har funnet ut mer. Jeg tror at misjon er det jeg vil. Men jeg håper at denne turen til nettopp misjonenes land, vil føre til at jeg vet at jeg vil være med, uansett om jeg må flytte til et annet land eller gi avkall på noe annet. Jeg håper jeg finner ut at det er verdt det.

Foto: Skjermdump fra Siembrafilm, laget av Roar Lindefjell