Ta imot redningsbøyen
Den er verdt å ta imot, for du trenger den.
Hele livet har jeg sett på meg selv som en kristen. Men det er først de siste årene troa mi har utviklet seg fra å være en «barnetro» til å bli et personlig forhold til Jesus.
Fra trygghet til livsfare
For et par år siden hørte jeg en andakt av en lokal taler som virkelig traff meg. Han tok utgangspunktet i menneskers valg om å motta Guds nåde. Dette sammenlignet han med en av nyere tids største tragedier, nemlig Titanic. De heldige som fikk være med på denne båten var gjerne folk fra overklassen, som levde et liv i overflod.
Titanic var datidens mest solide byggverk til sjøs, likevel skjedde som kjent det som absolutt ikke skulle skje. Båten krasjet i et isfjell og vannet fosset inn gjennom de velbygde båtveggene. Folkene gikk fra å leve trygge, utsvevende liv til å plutselig være i livsfare.
Jesus er redningsbøyen
Overklassen måtte nå innse at deres store materielle goder ikke kunne hjelpe dem. Det eneste som kunne redde dem fra døden nå var redningsbøyen. På samme måte som mange på Titanic fikk valget mellom å ta imot redningsbøyen eller ikke, får vi mennesker på jorden valget om å ta imot Jesus eller ikke. Han er redningsbøyen, som gir oss det evige liv framfor et liv i fortapelsen.
Menneskefiskere
Dette var en tankevekker for meg den gang, og det følger meg fortsatt den dag i dag. Det treffer meg at mange av vennene mine har valgt å takke nei til denne redningsbøyen. Jeg er utrolig glad i vennene mine, og vil absolutt at de også skal få et evig liv med Jesus.
Jesus kalte oss alle til å bli menneskefiskere, noe som betyr at alle kristne har en oppgave å gjøre, og hvorfor ikke begynne med de vi bruker mest tid sammen med? Uansett hvor vanskelig det kan være, vil det være verdt et forsøk, du taper ingenting på å prøve det! Selv om det kan være skummelt å fortelle vennene mine om Jesus, så gjør jeg ikke dette på egen hånd. For som det står i Jesaja 41,10: