Sorg

Da jeg gikk  på barneskolen døde bestefar og bestemor. Jeg husker begravelsen i kirken, da jeg gjorde det jeg kunne for å ikke gråte. Jeg skulle være tøff gutt. Hans Arne skulle ikke gråte.

Men nå gråt pappa

Noen år seinere  var jeg i en ny begravelse. Jeg satt ved siden av pappa. Mannen som alltid er sterk. Klippen i livet mitt. Men nå gråt pappa. Han skulle jo ikke gråte. Jeg så en far som viste sorg over å ha mistet noen vi var glade i.

Når noen vi er glad i dør, kan vi føle sorg. Vi kan også føle sorg over andre ting, eksempelvis hvis vi flytter fra venner, får en sykdom, slutt med dama eller mister vårt gode rykte i vennegjengen. Sorg er rett og slett en kjip greie vi møter i livet.

Jeg har i livet mitt prøvd å spille tøff og hard når jeg har vært lei meg. Du vet hvordan det er, tøffe gutter gråter ikke. Jeg skal ikke være følsom. Jeg skal ikke gråte. Jeg skal ikke si til gutta at jeg er lei meg eller trist.

Jeg er villig til å sørge fordi det er så godt å være glad i noen

Jeg tror ikke  det er bra. Hvis vi rømmer fra sorgen, så kan det ta lengre tid å komme videre og jeg kan bli mer redd for å binde meg igjen. Jeg tror det er viktig å vise følelser og å snakke med noen om sorgen. Det er tull at tøffe gutter ikke gråter, for tøffe gutter gråter. Istedenfor å stikke av fra sorgen er det viktig at vi tar den på alvor. Mine forbilder har lært meg å ta sorg på alvor. Pappa gråt. Jesus gråt og nå gråter jeg også. Gjør det du også.

Det beste jeg  vet i livet er mennesker. Medaljens bakside er at jeg kan miste mennesker jeg er glad i. Og jo lengre jeg lever, jo flere vil jeg miste. Slik er livet. Det betyr dessverre at jeg vil oppleve sorg, men det betyr at jeg er glad i mange mennesker. Hvis jeg aldri sørger, så er jeg et fattig menneske. Men jeg er villig til å sørge fordi det er så godt å være glad i noen.

Ill.foto:  © Sabphoto – Fotolia.com