Skjønnhetens problem
Mange lurer på hvorfor det er så mye ondt i verden uten å spørre seg hvorfor det er så mye vakkert i verden.
Som kristne blir vi ofte konfrontert med «det ondes problem»: hvordan kan Gud være god når det er så mye ondt i verden?
Dette er et viktig spørsmål, som du kan lese mer om HER.
Men nå skal vi snu på spørsmålet, og spørre tilbake: hvordan henger det sammen i ditt livssyn at det gode eksisterer?
Opplevelsen av skjønnhet
I motsatt ende av skalaen av det ondes problem har vi nemlig «det godes problem». Hvordan kan det gode eksistere? Og relatert til dette; «skjønnhetens problem». Hvordan kan det ha seg at noe vakkert eksisterer?
Filosofen Richard Swinburne argumenterer for at nettopp skjønnheten, det vakre, peker mot Gud.
Hvis vi dypest sett er grunnstoffer gir det lite mening å stole på fornuften vår.
Hvis Gud ikke finnes er du og jeg dypest sett bare evolusjonære produkter. Vi er en samling av hydrogen, nitrogen, fosfor, natrium, kalsium, magnesium osv.
Hvis vi dypest sett er grunnstoffer gir det lite mening å stole på fornuften vår, og dermed også at det vi opplever som vakkert faktisk er vakkert.
I Guds likhet
Men jeg er kristen. Jeg tror at jeg – og du – er skapt i Guds bilde. Det innebærer at han har gitt meg en fornuft i kraft av å være lik ham. Jeg har egenskaper som ligner på Gud sine.
Hvis Gud skaper et univers vil han som en god arbeidskar skape et vakkert univers.
Gud har maksimal kunnskap – jeg har begrenset kunnskap. Gud er den perfekte Skaperen – du og jeg er skapende. Gud har skapt vakre ting – vi ser det vakre i skaperverket.
Swinburne sier: «Hvis Gud skaper et univers vil han som en god arbeidskar skape et vakkert univers. På den andre siden, hvis universet begynte å eksistere uten å bli skapt av Gud finnes det ingen grunn til å anta at det ville vært et vakkert univers.»
Erfaringene våre
Det at du og jeg opplever skaperverket som vakkert beviser at vi stoler på vår evne til å rasjonalisere og vår evne til å gjenkjenne skjønnhet.
Om ikke Gud har skapt oss i sitt bilde er det vanskelig å se at verken skjønnhet eller fornuft er virkelig. Men nettopp fordi vi erfarer disse tingene så virkelig, peker det mot Gud.
Det er skjønnhetenes problem. Det peker mot Gud. La oss fryde og glede oss over det Gud har skapt – det er vakkert!