Skam og skyldfølelse på grunn av onani

Vi regner med at de fleste menn onanerer, i alle fall i perioder. Onani har vært mindre utbredt blant kvinner, men det er ting som tyder på at også stadig flere kvinner stimulerer seg selv.

Mange tyr til onani ikke bare for å redusere de seksuelle spenningene, men også spenninger av annen art, for eksempel stress eller angst. Unge som har fått sterke inntrykk eller står i konflikter de ikke har maktet å bearbeide, kan for eksempel onanere for å redusere spenningene. Noen onanerer for å få sove.

Bibelen sier ikke noe om onani

For mange unge er onani «Problemet med stor P». Kanskje det til og med er det eneste problemet de er seg bevisst, eller den eneste synden de virkelig føler tyngende.

Det er ikke rent få som gang etter gang bestemmer seg for å slutte – og som gang etter gang opplever at de ikke makter det. For noen er onanien hovedårsaken til at frimodigheten er liten og at de ikke har frelsesvisshet.

Når dette er tilfellet, må sjelesorgen, i tillegg til å forkynne evangeliet, avdramatisere situasjonen. Bibelen sier ikke noe om onani. Da bør ikke vi gjøre dette til en vesentlig synd heller. Gjør vi det, kan vi til og med risikere å forsterke problemet.

Onani er nemlig et problem som ofte må angripes indirekte. Noen klarer riktignok å slutte når de bestemmer seg for å legge av denne vanen og ber Gud om hjelp. De fleste opplever imidlertid ikke at problemet blir løst på denne måten.

Dersom de da ensidig formanes til å ta seg sammen på nytt og på nytt, kan sjelesorgen til og med virke mot sin hensikt. Ofte får den bare skyldfølelsen til å bli sterkere. Og skyldfølelsen kan, som sagt, være en dårlig drivkraft til å få oss ut av uheldige mønstre. Den driver oss like ofte tilbake til det vi ønsker å komme bort fra.

Sammenlignet med å suge på tommelen

En som sliter med onani, trenger heller å bli oppmuntret til å leve i lyset med det som måtte være syndig, og få hjelp til å tro at Jesus også tilgir synder det ikke er så lett å komme ut av. Vedkommende trenger også oppmuntringer til å fylle livet sitt med noe positivt, dyrke sunne interesser og melde seg til tjeneste i kristen sammenheng.

Problemene forsvinner kanskje ikke nå heller, men det er i alle fall tatt et skritt i riktig retning. Livet går ikke lenger med til å stå og ruske i en stengt dør, men brukes til å gå videre og finne dører som er åpne.

Onani er blitt sammenlignet med å suge på tommelen. En som er misfornøyd med seg selv, plages av selvmedlidenhet, føler seg ensom eller har andre følelsesmessige problemer, vil ofte onanere for å erstatte de vonde følelsene med noen gode.

Dette skjer på tross av at vedkommende vet at tomheten og selvforakten kommer etterpå. De som har det på denne måten trenger hjelp til å takle de vonde følelsene bedre – før de kan få hjelp til å slutte å onanere.

Urene tanker

Bibelen sier ikke noe om onani direkte. Men den sier noe om urene tanker, og det er vanskelig å unngå slike tanker når en onanerer. Urene tanker bør betraktes som et større problem enn det at en skaffer seg utløsning. Derfor er det viktig å flykte fra det som unødig stimulerer slike tanker.

Noen av dem som opplever onani som «det store problemet», bærer på en skyldfølelse som de ikke vet om selv, og som kan ha helt andre årsaker enn onanien. Oppdragelsen kan ha påført dem en slik skyldfølelse, eller de kan ha fått den da de begynte å løsrive seg fra foreldrene.

Det er også mange andre grunner til at skyldfølelse oppstår. En slik skyldfølelse kan være sterk, samtidig som den er konturløs. De har det vondt, men makter ikke peke på bestemte ting som de vet er gale. Onanien kan da lett by seg fram som en knagg som hele dette skyldkomplekset kan henges på.

Fra boka «Livshistorie og følelser» av Gunnar Elstad