Skal vi som kristne blande oss inn i andre sine synder og dømme hverandre – eller ikke?

Skal vi som kristne blande oss inn i andre sine synder og dømme hverandre – eller ikke?

"Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye."  

iLivet

iLivet er en artikkelserie hvor vi tar opp forskjellige temaer som kan være aktuelle i dagliglivet til iTros lesere.

Mennesker er dømmende skapninger! Vi liker ting, og vi misliker ting. Er enig eller uenig. Vi vurderer og bestemmer oss. Vi feller dommer på denne måten.

Daglige dommer

Hver dag feller vi mange dommer uten å tenke oss om. I dag valgte jeg bort leverpostei, og gikk for jordbærsyltetøy på brødskiven min. Fred være med leverposteien.

Vi er også avhengig av regler i samfunnet, og derfor også tanker om hva som skjer når disse reglene brytes. Vi har domstoler og advokater.

Ja, faktisk er TV-kosen for mange å se på dommere som gir talenter tommel opp eller ned. Mange av oss er med og dømmer! For 5 kroner kan du stemme på sangere, dansere og tryllekunstnere. Mange av iTro sine lesere var nok med å stemme fram Maria Engås Halsne i The Voice 2019.

Alt dette er jo bra.

All dømming er ikke galt

Jeg tror at vi ofte dømmer hverandre på feil måte, dessverre. Samtidig opplever jeg at vi kan misbruke, eller misforstå, Jesu ord om ikke å dømme. Noen vers i Bibelen sier at vi ikke skal dømme, og det kan se ut som at all dømming er galt – uansett. Men slik er det jo ikke!

Det er litt merkelig når en kristen blir dømt for å dømme!

Noen ganger får jeg en følelse av at det er kristne som ikke skal dømme… mens «alle de andre» kan dømme som de vil.

Det er litt merkelig når en kristen blir dømt for å dømme! Men kanskje mange ikke-kristne har høyere forventninger til kristne enn til seg selv? Det er helt topp hvis det er slik! Slik burde det være.

Men mest opplever jeg at kristne skjuler seg bak «nå skal ikke jeg dømme». Vi skjuler oss bak en ydmyk holdning, men vi har allerede felt dommen internt! Vi bare sier det ikke til den det gjelder…

Å dømme kan være kjærlighet

Kristne søsken seg imellom blir bedt om å aktivt dømme hverandres liv! Dette er en stor del av kjærlighet i praksis!

Jesus sier i Matteus 18.15: Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.

Å dømme kan være kjærlighet! Merk at det er den som er syndet imot som skal gå til den andre. Ikke motsatt.

Hvis din bror hører på deg, er alt i orden. Ja, egentlig bedre! Dere har kommet nærmere hverandre, og sluppet tilgivelse til i forholdet deres.

Hvis du leser de etterfølgende versene, kan du se hva som skjer hvis din bror ikke vil høre. Du skal ta med et par vitner, og gi han en ny sjanse. Hjelper ikke det, skal du si det til menigheten. Jesus avslutter med å si: Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!

Hvordan behandler du «hedninger og tollere»?

Jo med den største respekt og kjærlighet – men du faker ikke at alt er OK. Tvert imot så ønsker du at din bror skal innrømme og ordne opp. For Jesus elsker syndere. Slike som du og din bror. Og dette siste er et poeng: Du er også en synder, som blir dømt og trenger nåde! Er du ikke?

Du må la Jesus få lov til å dømme deg, også når han bruker sine venner. Men du må også være denne vennen selv!

Å dømme andre, men selv lure deg unna dommen du skulle hatt, er galt. Eller som Jesus sier i Matteus 7.3: Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var?

Ikke bra. Men så fortsetter Jesus: Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.  

Du er kalt til å leve et hellig liv hos Jesus. Du må la Jesus få lov til å dømme deg, også når han bruker sine venner. Men du må også være denne vennen selv!

Hva ville Jesus gjort?

Guds dom er nettopp det; Guds. Du og jeg kan ikke heve oss over Han, vi respekterer Hans Ord. Slik sett er dommene fra Gud noe som gjør oss til medmennesker! Vi har alle våre problemer og utfordringer. Synder. Og vi er alle totalt avhengig av tilgivelse og nåde.

Kan det ikke gå galt noen ganger – hvis jeg skal snakke med en som har syndet mot meg? Jo, det kan det. Det er viktig å «gå i seg selv», sjekke motiver og baktanker. Matteus 18, 15-20 viser oss også at «den mistenkte» får et godt vern av Jesus, selv om han ikke innrømmer noe:

  1. Gå og snakk med han alene. Gi han anledning til å høre og forklare
  2. Ta med et par vitner
  3. Si det til menigheten, og fortsett med å ha omsorg

Hva er alternativet til Jesu råd? Hva skjer hvis jeg ikke oppsøker den som har syndet mot meg?

  1. Du baksnakker
  2. «Den mistenkte» er allerede dømt av deg, og har ingen vitner
  3. Du sier det til mange, også flere som ikke har omsorg

Personlig har jeg et par ganger blitt fratatt muligheten til oppgjør. Det er noe av det verste som kan skje! En dom er bedre. Særlig Guds dommer, som er gode.

Herrens lov er fullkommen, den omvender sjelen. Salme 19,8

Bill Oxford

iLivet

iLivet er en artikkelserie hvor vi tar opp forskjellige temaer som kan være aktuelle i dagliglivet til iTros lesere.