Seriøs flørting

Kanskje du både  skal lese denne saken to ganger, tenke på det denne uka, be til Gud om det og i tillegg snakke med venninnene dine om det?

Har du noen gang opplevd at den gutten du tror flørter med deg, plutselig oppfører seg helt likt med ei annen jente? Eller det verste som kanskje, at du plutselig får vite at han har fått seg kjæreste?

I så fall vet du hvor ufattelig vondt det er når noe sånt skjer. Kanskje har du tenkt at din flørtende oppførsel overfor en kamerat ikke betyr noe, men så har du såret følelsene hans allikevel?

Vi har et skrikende behov etter å bli sett

Kommunikasjon mellom gutter  og jenter har potensiale til å være veldig komplisert, og det involverer lett de store følelsene – både positive og negative.

Vi må bare innse det: Vi har et skrikende behov etter å bli sett, og etter å få merke at noen liker oss og ønsker oppmerksomheten vår. Sånn er det å være menneske. Og vi vet at vi kan påføre andre disse følelsene, og motsatt. Når det er sant om oss mennesker, om deg, vil jeg at du skal stille deg selv spørsmålet om hvordan Gud vil at vi skal leve sammen med disse tidvis uimotståelig kjekke guttene som omgir oss. Er det greit å bare kaste alle hemninger og flørte i vei?

Det første jeg kan fortelle deg er at ordet flørte ikke står nevnt i Bibelen en eneste gang, men det betyr ikke at Gud ikke har noe han vil si oss om saken. Bibelen lærer oss at vi skal være rederlige mennsker og til å stole på. Det jeg sier skal være sant, og det jeg gjør skal jeg stå til rette for. I tillegg sier Bibelen:
«Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.» 1 Tess 4,4-5
Dette betyr at flørting ikke bør handle om fysisk kontakt, for kristne.

Er det bra å flørte hvis jeg ikke vil noe med det? Er det gyldig grunn at den gode oppmerksomheten får meg til å føle meg bedre? Kan jeg forsvare oppførselen min hvis gutten jeg flørter med til slutt sitter igjen med et såra hjerte?

Jeg vil, som du sikkert gjetter, svare nei på alle de tre spørsmålene. Flørting som er motivert av at du selv skal få oppmerksomhet er ikke bra.

Jeg behøvde ikke flørte for å føle meg som ei bra jente

En liten stund  etter jeg var ferdig på videregående lærte Gud meg at den typen flørting ikke er noe han vil for oss. Jeg måtte forandre på oppførselen min overfor gutter, men det førte også til at jeg ble mye mer avslappa.

Gud lærte meg mye om seg selv og mitt forhold til Han. Jeg behøvde ikke flørte for å føle meg som ei bra jente, og jeg kunne stole på at Gud hadde en plan for hvem jeg skulle gifte meg med (hvis det var hans plan at jeg skulle det i det hele tatt). Det var et helt konkret bønnesvar Gud ga meg, fred i tankene og bekymringene, og en visshet om at livet med Han er det beste som finnes. Det anbefales!

Det betyr ikke at jeg ikke flørta med han som blei kjæresten min fire år seinere. Men jeg visste at jeg ville ha han og bare han. Da er flørting bra da, når du kan føle deg trygg på at den som flørter med deg er genuint interessert i deg.

Lykke til med kommunikasjonen!