Sann kristen ydmykhet

Ydmykhet er ment å prege oss kristne (Gal 5,22-23). Men hva vil det egentlig si å være ydmyk?

Motsatt av hovmodig

Én ting det betyr, er å ikke være hovmodig eller arrogant. Du kommer sikkert på noen. «Han der hadde hatt godt av en dose ydmykhet.» «Hun har litt for høye tanker om seg selv.»

Dette er egentlig ikke noe nytt for oss nordmenn. Vi har «janteloven» i ryggraden. Man skal ikke tro at man er noe, eller at man er bedre enn andre.

Vi tåler, og kanskje liker, norske idrettsutøvere som er høye på pæra, men det er så lenge de har glimt i øye. Om glimtet forsvinner, forsvinner sjarmen, og folkehelten forvandles til en arrogant, selvhøytidelig og oppblåst stakkar.

Selvopptatt

Ydmykhet er det motsatte av det, vil mange si. Det er å tenke lavt om seg selv, om å se seg selv som middelmådig eller verre, som svak, utilstrekkelig og ubetydelig.

Jeg ble ganske overrasket når jeg innså at slike «ydmyke» tanker egentlig ligner litt på tankene som den arrogante og oppblåste personen har.

For den som stadig ser ned på seg selv, som hater tanken på å motta noen slags heder og ære, og som hele tiden unnskylder seg selv, sine gode egenskaper og prestasjoner, han er riktignok ikke arrogant og oppblåst, men like selvopptatt.

«Se hvor god jeg er» og «se hvor dårlig jeg er» er to like selvopptatte tanker. De handler om en selv. Slik er ikke sann kristen ydmykhet.

Friheten i å glemme oss selv

Det finnes en fantastisk, liten bok som heter The Freedom of Self-Forgetfullness (anbefales). Forfatteren bruker en ballong som bilde på det menneskelige egoet. Den arrogante har et overoppblåst ego, lik en sprekkeferdig ballong, mens «luften har gått ut» av den som ser ned på seg selv.

Kun når Gud får fylle opp vårt ego, vårt selvbilde, da kan vi få friheten i å glemme oss selv.

Vår ego-ballong er ikke ment å være overoppblåst eller tom for luft, men fylt opp til en passelig størrelse. Fylt opp av Gud. Og kun når Gud får fylle opp vårt ego, vårt selvbilde, da kan vi få «friheten i å glemme oss selv» (The Freedom of Self-Forgetfullness), friheten i å kvitte oss med selvopptattheten.

Sann kristen ydmykhet

Sann kristen ydmykhet er «å glemme seg selv». Det betyr ikke å tenke mindre OM seg selv, men ganske enkelt å tenke mindre PÅ seg selv. I det finnes glede.

Med en slik frihet trenger jeg ikke bry meg om hva andre mener om meg, og heller ikke om hvordan jeg dømmer meg selv (se 1 Kor 4,3-4), for Gud har fylt meg opp med den anerkjennelsen jeg dypest sett lengter etter.

Dommen over meg er allerede falt, og den står fast. Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1).