Samboerskap

Hva mener dere om å bo sammen før ekteskap?

Sett at man skal studere begge to, økonomien tilsier at man ikke har råd til å bo hver for seg, og man vet helt tydelig hvor grensen går før ekteskap. Er det greit?

Hei!

Og takk for spørsmålet ditt. Det er bra at du spør deg til råds i slike situasjoner. Så slipper du selv å stå der i spennet mellom fornuft og følelser, og kanskje selv være i tvil om hva som er hva. Så cred til deg!

Så til spørsmålet  ditt: Vi i NLM mener at samboerskap er synd. Ikke på grunn av det å bare bo sammen, som du selv poengterer, men på grunn av at ekteskapet følger med seg en høyere grad av forpliktelse. Når en skal dele livet sammen og dele en så stor grad av intimitet må dette skje innenfor trygge rammer. Jeg mener at dette er helt logisk og en kan tenke seg til det uten ved hjelp av religion.

Det finnesandre måter å spare penger på, bo i et kollektiv for eksempel

Når det er  sagt, er likevel Bibelen klokkeklar på at den rette rammen for en helt uhindret intimitet er ekteskapet. Et samboerskap har ikke like høy grad av forpliktelse over seg, verken i folks mentalitet eller i lovverket.

Så veldig konktet til spørsmålet ditt:

Jeg synes det  blir litt ulogisk å trekke inn økonomi i dette. Jeg skjønner greia med å spare penger, men er det virkelig det viktigste argumentet i denne sammenhengen? Hvis det er økonomiske hensyn som er drivkraften, finnes det andre måter å spare penger på. Bo i et kollektiv for eksempel, eller i et hybelhus. (Eller i telt utenfor universitetet om det er det som skal til.)

Det har aldri vært meningen at det skal værebilligå være en kristen. Klart jeg sparer mye penger med å arbeide svart, men jeg gjør det ikke. Det er synd og ville vært å stjele fra samfunnet. Jesus har kalt oss til et liv i radikal etterfølgelse av ham – og det koster!

Kanskje er det en følelse man prøver å rettferdiggjøre med fornuften

Og kanskje tar  jeg feil, men jeg mistenker ofte at det ligger noe annet bak slike økonomisk motiverte argumenter? Og igjen: Cred for at du spør! For her står du i spenningen mellom fornuft og følelser. Men kanskje er det en følelse her du prøver å rettferdiggjøre med fornuften?

Og selv om en vet hvor grensene går vet alle vi som har vært i et forhold om hvor vanskelig det er å holde dem – selv predikanter og ledere i NLM Ung vet dette og har selv kjent det på kroppen. Jeg skjønner at en ønsker intimitet når en er i et forhold, selv et kristent et, og det er ingenting galt i det – men et sted går grensen. Sett at dere begge er slitne, frustrerte og forvirret en kveld (pga av ting på skole, jobb etc). Da er det sannelig ikke lett å gi hverandre backing i form av intimitet,men likevel holde seg innenfor en grense.

Å flytte sammen blir på en måte å stikke hull i den bønnen

Vi ber i  «Fader Vår» at vi ikke må ledes ut i fristelse. Å flytte sammen blir på en måte å stikke hull i den bønnen, og stupe med hode og hjerte rett inn i en fristelse selv. Du skjønner sikkert hva jeg snakker om her, for om dere har vært sammen en stund har dere kjent på dette allerede – uten å bo sammen.

Jeg håper du tar dette opp i beste mening. Jeg har ikke noe ønske om å trenoe ned over hodet på deg, men kanskje du er enig i hovedpoengene mine?

Lykke til med parforholdet og må Gud velsigne dere i en spennende tid hvor dere skal bli bedre kjent med hverandre og sammen bli bedre kjent med Jesus.

Hilsen oss

Ill. foto: Oberazzi on flickr.com