Ønsket å være Jesu etterfølger

Ønsket å være Jesu etterfølger

Og dette ønsket fikk konsekvenser.

Kjartan Aano begynte sine 29 år i stort engasjement på det lokale ungdomsarbeid på Fogn allerede i tenårene. Siden har hans kristne engasjement ført til et bibelskoleår og deretter noen år som ungdomsarbeider i Misjonssalen Sandnes. Årene som ungdomsarbeider ble lærerike år, som tydeliggjorde at han ble isolert innenfor bedehuset med kristne aktiviteter, bibelgrupper, og styremøter nesten hver kveld.

Han ønsket å  være en Jesu etterfølger, men satt på en følelse av at Jesus ikke ville brukt all sin tid på et bedehus, kun omringet av kristne venner. For Kjartan førte dette til stor frustrasjon over at hans liv med Jesus fikk så liten tid og plass i hverdagen. Den frustrasjonen har Gud brukt til å lede han til en alternativ hverdag. Kjartan forteller:

Vi kjøpte et hus og flyttet inn sammen fordi vi tenkte det ville hjelpe oss i å leve som etterfølgere av Jesus i hverdagen

Jeg har flyttet  inn i et hus med tre venner på Bryne, sør for Stavanger. Vi kjøpte et hus og flyttet inn sammen fordi vi tenkte det ville hjelpe oss i å leve som etterfølgere av Jesus i hverdagen. Vi har valgt å jobbe mindre slik at vi kan ha mer tid til mennesker vi opplever at Gud sender oss til. På tross av lave inntekter opplever vi at vi har overflod. Både inntekter, utgifter, gleder og utfordringer er felles. Hver onsdag har vi en «familie-kveld», hvor vi deler fra livet og drøfter tanker og behov. Fire morgener i uken har vi en time med felles bønn og lovsang.
Som Jesu etterfølgere er vi kalt til å leve et annerledes liv. I Johannes 17, 15-18 står det at vi ikke er av denne verden, men vi er sendt til verden. Vi lever i Norge og vi er kalt til å leve i vår kultur, men ikke å leve under vår kultur. Vi er av en annerledes, alternativ kultur, Gudsrikets kultur.

Det er kanskje disse reaksjonene som kan føles skumle og vi lett kan vike unna

Velger vi å  leve annerledes enn menneskene rundt oss, i prioriteringer, bruk av penger, hvem vi er med, hvordan vi snakker og lignende, vil vi møte reaksjoner. Det er kanskje disse reaksjonene som kan føles skumle og vi lett kan vike unna. Det koster å være annerledes og det koster å gi slipp på så mye overflod i den norske kulturen, men når jeg nå har smakt Gudsrikets kultur, vil jeg mye heller være annerledes.

Jeg opplever at Gud har ledet meg inn i forskjellige situasjoner. Det ene har ført til det andre. Jeg opplever også at de vanskelige periodene i mitt liv er et viktig steg i Guds ledelse og oppdragelse. Selv har jeg aldri opplevd å høre Guds fysiske stemme, men jeg opplever allikevel at Gud leder meg. Som regel ved en tanke jeg får, som jeg kan velge å handle på eller ikke. Om tanken ikke strider mot Bibelen, så skader det ikke å handle på den. Guds veldige kraft bor i meg med sin Hellige Ånd, så da er det vel en selvfølge at han preger tanken mine også. Det er viktig, kanskje også lett å oppsøke Guds ledelse i de store valgene i livet, men jeg tror vi går glipp av mye om vi ikke søker hans ledelse i en enkel hverdag.

Slik som elven svinger seg rundt i formasjoner og forbi hindringer ned mot vannet, ser jeg for meg min vandring med Gud

Mitt forhold til  Gud har utviklet seg mye de siste årene. Der jeg før så for meg en stige hvor jeg klatret nærmere Gud, ser jeg nå for meg en elv. Der hvor jeg før kunne føle at jeg tok et par steg ned fra stigen, ser jeg nå for meg at det av og til kommer hindringer i elven. Slik som elven svinger seg rundt i formasjoner og forbi hindringer ned mot vannet, ser jeg for meg min vandring med Gud. «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vije». Romerne 8, 28. I min vandring med Gud, gjennom nåden og kjærligheten Han viser meg, har jeg fått enda sterkere tro på Han, og på Hans Ord, Bibelen. Jeg tror jeg føler meg mer rustet for å ta hans Ord på alvor, være annerledes og møte ulike former forfølgelse enn det jeg var før.

Min alternative livsstil  har gitt meg gode erfaringer i å lytte til Gud og ha tid til å leve det ut. Enten det er et møte med søkende konfirmanter eller en kamerat som har tatt store steg vekk fra avhengighet til alkohol og som gir Gud æren for det. Det er givende å se at det er så mange søkende mennesker i samfunnet vårt, og igjen se at tro ikke kommer av fornuft, men av kraften i Guds sannheter. Så er det også veldig herlig å overlate «prestasjonene» til Gud. Søker vi han og ber han om å sende oss ut til Hans høst, så vil Han gjøre det. Da har vi et spennende liv foran oss.

Ill.foto:  Fotolia / Noel Powell