Radikalisert?

Da David Platts bok Radikal kom på norsk i sommer var jeg blant de første som leste den. Og her på iTro var jeg blant de første til å anmelde den norske oversettelsen. I anmeldelsen min sa jeg at boka var smertefull å lese, men at jeg helt sikkert hadde godt av det.

Det er det  jeg skal si litt om nå. For her kommer oppfølgeren (min, altså. Det er ikke kommet en Radikal 2 – enda, i alle fall). "Radikal and beyond", om du vil. For hadde jeg egentlig godt av det? Varte begeistringen, eller smerten, eller inspirasjonen, utover de timene det tok å skrive anmeldelsen? Hva med de neste ukene? Månedene?

Hvis du tør, tror jeg Radikal kan hjelpe deg å lese Bibelen med nye øyne

Her er et lite utdrag fra anmeldelsen min:
Det er Bibelen som forvandler. Men hvis du tør, tror jeg Radikal kan hjelpe deg å lese Bibelen med nye øyne – med øyne som våger å lese Guds ord helt dønn ærlig. Det er det David Platt vil. Han vil vise oss hvor radikal Bibelen er, hvor radikalt det egentlig skal være å leve som en kristen, og hvor radikalt verden kan forandres hvis vi tør å gå på Guds ord. Tør du?

Jeg tror det  er trygt å si at dette oppsummerer hva Radikal gjorde med meg. Eller kanskje rettere sagt: Hva David Platt gjorde med meg gjennom Radikal.

Nei, vent. Hva Gud gjorde med meg gjennom David Platt gjennom Radikal. Der, det var bedre.

For jeg leser faktisk Bibelen med nye øyne nå. Jeg har absolutt ikke blitt en superkristen – ikke enda, og sannsynligvis blir jeg det aldri heller. Og jeg har ikke klart å ta et særlig stort oppgjør med materialismen som jeg svømmer i og koser meg med i hverdagen. Men jeg har blitt litt mer bevisst, og kanskje tatt et lite steg eller to i riktig retning sammen med Gud.

Det er noe spesielt med Bibelen – jeg merker det rent fysisk

Mest av alt  har jeg fått mer respekt for Bibelen. Ikke at jeg ikke respekterte den fra før, men jeg har fått et mer bevisst forhold til at Bibelen faktisk ikke er en bok som andre bøker. Den er en overnaturlig bok, en overnaturlig ting, fordi Gud har lagt ned i den en kraft som ingenting annet i hele verden har. (Jeg visste jo det fra før, men å vite noe rent intellektuelt og å faktisk ta det inn over seg er to vidt forskjellige ting). Og jeg har innsett at jeg faktisk merker at det er noe spesielt med Bibelen – jeg merker det rent fysisk, og jeg har innsett at jeg alltid har merket det.

Mulig jeg høres litt gal ut nå. Vel, les Radikal først, så kan vi snakkes. Feil. Les Radikal og Bibelen.

Uansett. Så jeg har ikke blitt så radikal som David Platt faktisk viser oss at Jesus utfordrer oss til å være. Så radikal som en kristen – en rik nordmann like mye som en fattig somalier eller en jødisk kristen på Jesu tid – faktisk til alle tider og alle steder er kalt til å strekke seg mot å bli. Heldigvis for motivasjonen min gjelder det for Platt selv også. Han har bare – kanskje – kommet et lite stykke lenger på helliggjørelsesveien sammen med Gud enn meg.

Jo mer tid jeg bruker på å lese, på å lytte til Guds ord, jo mer blir jeg faktisk forandret

Men jeg leser  mer i Bibelen.Og det er her denne boka har fått mest å si i praksis i mitt liv – foreløpig: For jeg har oppdaget at det faktisk ikke bare er kvalitet som gjelder med bibellesing. Det er kvantitet også. Selv når jeg ikke føler meg fokusert, selv når jeg føler at tankene flyr veggimellom mens øynene mine tråkler seg gjennom en eller annen profet i GT, så skjer det noe helt spesielt – noe hellig – så snart jeg vender blikket og nesa mot Bibelen. Og jo mer tid jeg bruker på å lese, på å lytte til Guds ord, jo mer blir jeg faktisk forandret.

Jeg har ikke kommet så langt enda. Men jammen har jeg ikke blitt en ørliten smule mer radikal allerede…

Ill.foto:  Bård Kristian Bøe