Radikale helter

Du vet, det å tenke på noe du vurderer å gjøre, og så tippe hva slags konsekvenser det vil få og om det vil slå ut positivt eller negativt for deg. Om det er verd risikoen å risikere et dårlig utfall for kanskje å få et bra utfall. Jeg gjør det før jeg snakker med et nytt menneske, for eksempel. Tar en utfordring på jobb. Prøver å spille amerikansk fotball. Ber noen ut på date. Stiller til valg. Sier høyt at jeg er kristen. Tar et lite valg om å gjøre noe annerledes fordi jeg er kristen. Tar et stort valg om å gjøre noe annerledes fordi jeg er kristen. Jeg vurderer for og imot, og til slutt tar jeg sjansen. Eller dropper det.

I Bibelen står det om mennesker som ikke ser ut til å ha hørt om risikoanalyse. Veldig mange mennesker. En god del av dem er samlet i ei liste i Hebreerne 11, men egentlig finner du dem på annenhver side i Bibelen. Mennesker som tok store sjanser. De gjorde ting som det var minimal sannsynlighet for at ville ende godt, der all fornuft tilsa at dette ikke var lurt. De gjorde det fordi Gud ba dem om det.

Han ber meg om å følge Jesus

Noah, for eksempel.  Som bygde en båt midt på land, som risikerte å bli mobba og å bruke utallige unyttige arbeidstimer. Abraham. Som flyttet uten å vite hvor han skulle, som risikerte alt kjent uten å vite om han fikk noe lignende der han havnet. Daniel. Som sto på sitt i møte med kongen. (Kongen, han som hadde ei løvehule i bakgården.) Maria. Som gikk gravid med en unge hun ikke ”skulle hatt”, som risikerte lykken ved å ofre ei vanlig, rolig, sosialt akseptert framtid. Paulus. Som fortalte om Jesus selv om han risikerte dødsstraff.

Hvor ofte gjør jeg noe slikt? Det mangler ikke på mulighetene. Gud ber meg ikke bygge en båt eller føde sin sønn, men det gjør ikke det å stole på ham mindre radikalt og risikofylt. Han ber meg om å følge Jesus. Om å komme. Å vende om. Tro på Gud. Elske Gud og elske mennesker. Stå opp for de svake. Være annerledes. Hvile i ham. Bidra i et kristent fellesskap. Tenke annerledes om pengene mine. Hedre foreldrene mine. Bære andres byrder. La andre bære byrdene mine. Takke for alt. Gå.

Risikoanalysen sier at jeg bør droppe det

Jeg risikerer å  dumme meg ut, miste ting, bli såret, gi uten å få noe tilbake, være svak. Risikoanalysen sier at jeg bør droppe det. Ta vare på meg selv og mitt eget rykte. Klare meg selv.

Jeg tenker at det er noe spesielt med de vi leser om i Bibelen. De var sånne fromme, utvalgte mennesker som hørte Guds stemme så tydelig at de selvfølgelig tok risikoen. Da de satt med risikoanalysen sin regnet de med Gud. Bokstavlig talt – da de satt og vurderte om de skulle tørre å gå, bygge, kjempe, fortelle, da regnet de Gud inn i regnestykket. De regnet inn det at det var Gud som hadde bedt dem gjøre det. Og at han er den han er. At han vet hva han driver med. Og det mulige positive utfallet er så stort at det er verd sjansen.

Det å regne med Gud er ikke forbeholdt heltene i Bibelen. Vi kan regne med Gud, alle sammen. Vi kan tro. Tro at Gud gjør risikoen trygg. At han kan regnes med. Når vi regner med Gud går den villeste risiko klar. Når vi går, ber, forteller, bygger fordi han har bedt oss om det i Bibelen, da er risikoen verd å ta. For han har oversikt. Vi kan miste mye. Til og med livet. Men det mulige positive utfallet – at vi kan spre velsignelse, vokse i tro, tjene Gud og andre og få med flere til himmelen – er så stort at det er verd sjansen.

Ill.foto:  Ryk Neethling på flickr