Jeg levde et relativt vanlig liv, da jeg julen 2014 fikk en influensa litt verre enn vanlig. Legene fant fort ut at det var kyssesyke. En overveldende utmattelse, søvnløshet, sterk hodepine og feber ble en del av hverdagen.

Les også: Kan jeg være Guds barn uten å føle det?

Kronisk utmattelse

Ukene gikk, og jeg var fremdeles sengeliggende. Og etter ett halvt år med minimal skolegang, null sosialt og generelt lite aktivitet, fant legene ut av at jeg hadde fått en kronisk utmattelse.

Seks år skulle dette oppta livet mitt i aller høyeste grad. Jeg mistet tenårene mine til sykdommen. Jeg mistet den praktiske og «gøye» biten av livet, energien min. Hvor legger man sin verdi da?

– Ble ikke mindre vitkig for Jesus

Jeg gikk ikke i kirken, heller ikke på skolen. Troen ble også mindre og mindre viktig for meg disse årene, men jeg ble ikke mindre viktig for Jesus.

Hans kjærlighet til meg medførte at Han allikevel valgte å ofre sin eneste sønn for meg på korset

Selv om jeg ikke kunne bidra med noe, tjene eller være en «ressurs» for noen, var (og er) verdien min rotfestet et annet sted. Det forteller Bibelen meg.

Min kapasitet tilsvarte null i hvor mye jeg kunne bidra med å tjene Han, men Hans kjærlighet til meg medførte at Han allikevel valgte å ofre sin eneste sønn for meg på korset. Gud var med gjennom alt.

Les også: Søk først alle dine bekymringer og din egen rettferdighet?

Hvor ligger verdien?

Da utmattelsen tok over hele meg, sto ordene fra Jesaja på veggen ved sengekanten på soverommet mitt:

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes 41,10)

Det er en løgn at verdien til et menneske ligger i det man presterer.

Strevet etter at man alltid skal produsere eller oppnå noe, fikk jeg personlig ta et oppgjør med. Og det relativt raskt. Jeg kunne ikke bidra, skape eller produsere. Det er en løgn at verdien til et menneske ligger i det man presterer.

Påminnelsen

Også innenfor kirkens dører. Glem det. Bibelen sier at vi skal ære og tjene Gud, men like mye ærer jeg Gud om alt jeg får til en dag er å smile til et annet menneske. Jeg må stadig minne meg selv på dette, spesielt når jeg produserer noe jeg er skikkelig fornøyd med.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef 2,8-9)

Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover. (Sal 127,2)

Veien til helbredelse

Mellom 2019 og 2020, ble jeg frisk. Med tid, tilrettelegging, tett oppfølging, og støttende mennesker rundt meg. Surrealistisk.

Jeg ser på det som et bønnesvar, en helbredelse, og en velsignelse. Jeg unner ingen å gå igjennom noe slikt, men ville heller aldri værtden jeg er i dag foruten.

Gud viste meg min grunnleggende verdi, den verdien både jeg og du har helt urelatert til jobb-prestasjoner, gode skolekarakterer eller evne til å praktisere det vi tenker er et «godt kristenliv».

Les også: Mistet broren: – Selv om vi ikke opplevde helbredelsen vi ba om, har jeg aldri opplevd Gud så nær som i sykdomsperioden

Livet snudd på hodet

På ungdomsskolen snudde livet mitt seg helt på hodet, men det gav meg også nye briller å se livet med.

Jeg lærte meg at det gode kristenlivet leves med nåden som et utgangspunkt, ikke som noe man strever etter å oppnå hele tiden.

For Guds-tjenesten din skjer ikke bare innenfor kirkerommets fire vegger, eller når Bibelen ligger åpnet på stuebordet. Den skjer i livet, uansett hvordan det skulle se ut. På joggetur, i klasserommet, på jobb, i vennskap, eller hvis du plutselig skulle være sengeliggende slik jeg var.

Verdien din er satt, og dermed kan du tjene Gud der du er, og med det utgangspunktet du har.