I Evangeliet etter Johannes leser vi at Ordet ble menneske, men Ordet oppsto ikke da.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Johannes 1,1)

For en stund siden leste jeg en gammel iTro-artikkel om dette verset. Der ble det skrevet at verbet «var» indikerer noe litt annerledes enn det greske «en», som vi finner i de gamle manuskriptene. Der viser det til at noe er vedvarende. Ordet har altså alltid vært til, og Ordet er Jesus!

Dette får meg også til å tenke på verset som står i Hebreerne 13,8:

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

Skjørt og sårbart

Jeg har, i likhet med de fleste andre, opplevd livet som uforutsigbart. Livet mitt ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg, og jeg er preget av sorg og savn etter å ha mistet noen som sto meg nær. Livet har jeg virkelig fått erfare som noe skjørt og sårbart.

Det eneste i livet mitt jeg har troen på vil bestå og som alltid står fast er Jesus! Livet mitt kan igjen og igjen bli snudd opp ned, men Jesus er den samme! Da vil også håpet, gleden, kjærligheten, trøsten og løftene jeg har i Jesus være noe jeg kan lene meg på – noe som er uforanderlig.

Jesus var alt Gud ville fortelle oss

Tilbake til Jesus som Ordet. I min studiebibel står det, i en liten sidekommentar, om en jente på 8 år som ble spurt om hvorfor Jesus blir kalt Ordet. Hun svarte at det var fordi Jesus var alt det Gud ville fortelle oss!

«Den lille Bibelen» får dette veldig tydelig fram:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3,16)

Vi leser om at Gud ble menneske og om at Gud sendte sin enbårne sønn, Jesus. Tenker vi over hvilken enorm betydning det har for våre liv?

Å nå opp til Gud

De siste to årene har jeg fått reise mye med Bibelskolen Fjellhaug og sett mer av verden. Det har vært til stor velsignelse og jeg sitter igjen med mange fine menneskemøter, og en lengsel etter at flere skal få ta imot Jesus!

Ved å reise til mange ulike verdensdeler har jeg også møtt på svært ulike religioner, men hvor fellestrekket er at mennesker skal prøve å nå opp til en gud gjennom ritualer og gode gjerninger.

For å få det sagt først, tror jeg det er viktig å møte andre og ukjente kulturer med et fokus på å lære. Men i møte med religion, tror jeg på en Gud som allerede er kommet ned til oss, og som vi ikke kan gjøre oss fortjent til – det handler om relasjonen Gud vil ha med oss. Et av mange gode bibelvers som poengterer dette er Efeserne 2,8:

For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.

Uten en frelser er vi fortapt, dømt til en evig fortapelse skilt fra Gud. Dommen rammer meg – den rammer oss alle. Men Ordet ble menneske og jeg kan få ta imot og følge Jesus.