Om å sjekke jenter

Jeg vet ikke om du er som meg, men hvis du er det, så har du kanskje opplevd følgende: 
Du har vært sammen med ei av jentene i gjengen hele kvelden. Du liker ho og ho liker deg. Ho liker deg veldig faktisk. Kanskje litt for mye skal man være ærlig. Problemet er at dine følelser stopper med at du liker henne. Du ser ikke for deg du og henne som kjærester. Allikevel er det noe spennende med at ho liker deg. Det er spennende når hun viser så tydelig at hun er gira, når du får så mye oppmerksomhet. Så hvorfor ikke spille litt med? Det skaper jo litt spenning i en ellers kjedelig skoleuke, gjør det ikke? Har du opplevd det?

Jeg har levd ca 30 år. I disse 30 årene har jeg brukt mye av tiden min på å snakke om jenter, snakke med jenter og vurdere jenter. Med andre ord: Jeg er som gutter flest.

Har vi et ansvar for at andre ikke blir såret?

Ikke alltid har  jeg kommet ut av det med æren i behold. Jeg kunne ikke stå inne for alt jeg sa eller gjorde. Jeg vil jo være han fyren med æren i behold, som ikke lekte med jenter. Men jeg har såret noen. Da snakker jeg ikke om det som noen ganger må skje, at vi gjør det slutt for eksempel fordi man finner ut at det er det beste. Nei, jeg snakker om der man blir sammen med ei jente selv om man vet at det kanskje vil vare over sommeren, maks. Eller der man kliner med ei jente uten å mene noen ting med det. Eller der man sier de vakreste ord, men vet egentlig selv at de bare er tull.

Jeg har jo opplevd å bli såret selv. Det er ingen god følelse. Man ønsker ikke å være den som sitter igjen med skjegget i postkassa(i den grad jeg kan snakke om skjegg). Jeg vil heller ikke være den som sårer unødvendig, fordi jeg ikke klarer å følge mine egne prinsipper.

Hva gjør man med det? Er det greit å bare la skuta seile sin egen sjø, eller har vi et ansvar for våre handlinger, for at andre ikke blir såret?

Viktig å ha noen prinsipper for hvordan vi oppfører oss

Når vi er  interessert, på sjekkern eller sammen med ei jente, så er det viktig å ha noen prinsipper for hvordan vi oppfører oss.

Den historien jeg kanskje har lest oftest i Bibelen i det siste, er historien om skapelsen. Om hvordan min Gud skapte verden, dyrene og til slutt menneskene. Adam og Eva. I begynnelsen var alt perfekt. Adam og Eva gikk ikke rundt å var sjalu eller redd for å bli vraka. Det må være drømmeforholdet. Jeg lurer på hva som skjedde etter syndefallet? Etter at de ble kastet ut av hagen? Vi vet at de fikk mange barn, men kranglet de? Var de sjalu? Såret de hverandre? Det vi vet er at livet forandret seg etter at synd kom inn i verden, vi er nå i stand til å såre hverandre. Men det må ikke bli en unnskyldning. Vi kan ikke tenke: “Ja ja, det er jo bare som det er”. Vi er faktisk ansvarlig for våre handlinger. Vil vi at andre skal bli såret?

Drøm om at du en da skal kunne si til ei jente at du vant henne med ære og stolthet

Vi må ha  noen prinsipper for hvordan vi oppfører oss. La meg dele mitt prinsipp: Det jeg vil at andre skal gjøre mot meg, vil jeg også gjøre mot dem. Dette handler om noe grunnleggende i livet vårt og i Jesu sin lære. Han sier: “Du skal elske din neste som deg selv”. Det handler ikke bare om klassekamerater, foreldre, søsken eller kompiser, men også om jenter, sjekking og dating. Dette er den standarden Bibelen lærer oss å leve etter. Jeg skriver gjerne under på at det ikke er lett, men jeg vil at det skal være min visjon for hvordan jeg lever livet mitt. Det handler om at ærlighet varer lengst og sårer minst på lang sikt.

“Du skal elske din neste som deg selv” er et livsmotto, en visjon eller et kall å følge i livet. Drøm store tanker om deg selv, drøm om at du en dag skal kunne si til ei jente at du vant henne med ære og stolthet.

Ill.foto:  greekadman på flickr