Om å leve i fremtiden

Jeg er usikker på om du har fått det med deg, men det nærmer seg jul. Jeg har alltid vært stor fan av julen, og er ikke flau når jeg sier at julemusikken ble satt på mot slutten av oktober i år. Faktisk har det hendt at jeg, allerede når sommerferien er over, tenker at «jaja, det er ikke sååå lenge til jul…».

Jeg tror det  er bra å ha noe å glede seg til og se fram imot, slik jeg gjør det med julen. Men jeg tror av og til at vi fokuserer vel mye på det som ikke har hendt enda, og glemmer å leve her og nå. Et eksempel på dette fikk jeg da jeg snakket med en venn uken før høstferien for noen år siden. Denne personen uttalte at «Uken før høstferien er egentlig bedre enn selve ferien, for nå kan vi se fram til å ha fri, mens i høstferien tenker vi på alt vi må gjøre når vi er tilbake på skolen».

Du har akkurat like fri både lørdag og søndag

Jeg tror ikke  bare det er vennen min som på sett og vis lever litt «på forskudd». Har ikke du også merket at lørdagen ofte er bedre enn søndagen, fordi på lørdagen vet du at du har fri i morgen også? Men saken er jo at du har akkurat like fri (fra skolen i alle fall..) både lørdag og søndag, men vi har en tendens til å tenke mest på det som kommer etterpå, både når det er noe vi gleder, eller gruer oss til. Sånn sett blir det lett at livet vårt dreier seg stort sett om ferier, helger, tannlegebesøk, eksamener og andre ting vi ser fram til med skrekk eller glede. Det er litt skummelt å tenke på. For livet vårt består først og fremst av alle de andre dagene.

Forrige «Guttesnakk» handlet  om at tiden vår er dyrebar, og at vi av og til bør stoppe opp og tenke gjennom hva vi ønsker å oppnå med livet vi har fått. For vi har bare fått et liv, noe som gjør hver eneste dag veldig verdifull!

«Alle disse dager som kom og gikk. Ikke visste jeg at de var selve livet.» Dette sitatet var det en svenske (!) som kom med på sine gamle dager. Han hadde også vært opptatt av det som alltid lå foran ham. Og så hadde han på sett og vis glemt å leve her og nå.

DETTE er mitt liv

Jeg ønsker ikke  å «våkne opp» en dag og se at mitt liv har gått fra meg, uten at jeg selv har vært tilstede i det. Det er en fare for at det kan skje, dersom jeg bare fokuserer på det som ligger der framme, og ikke stopper opp litt av og til, og minner meg selv på at DETTE er mitt liv, alle dagene som kommer og går.

«Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er den borte!» Jakob 4,14.

Kanskje ikke så  veldig oppmuntrende ord fra Jakob dette, men jeg tror vi kan lære noe av det han skriver. Våre liv er korte, og vi kjenner ikke morgendagen, men vi kjenner dagen i dag. Derfor må vi leve maks her og nå, enten her og nå er en mandag, juleferien, date med kjæresten eller fotballtrening.

PS! Hva jeg tenker når jeg skriver at vi skal «leve maks» kommer jeg tilbake til i en senere guttesnakk :)

Ill.foto:  overgraeme på flickr.com