Nuclear weapon in action
Bønn har kjernefysiske krefter. Det er så mye mer virkningsfullt enn jeg noen gang hadde forestilt meg.
Før ante ikke hvor viktig det var å be. Gud fikk fem minutter om dagen hvis han var heldig. Da ba jeg en pliktskyldig bønn for liksom å holde meg på godtfot med ham. Så lite jeg visste om bønn!
Jeg visste ikke at bønn var nærhet. At universets Skaper kommer nær og hører alt jeg sier. Han hører også det jeg ikke klarer å sette ord på. Han fyller opp mitt indre så det flommer over av glede.
«Jeg visste ikke at Gud ville lære meg å be»
Jeg visste ikke at bønn ville forandre meg. Før ba jeg mye om å få Guds velsignelser, ikke Gud selv. Han viser meg at det er kun i ham jeg har alt jeg leter etter. Han er min trøst og fyller all min trang!
Jeg visste ikke at Gud ville lære meg å be. At han legger på meg hva han vil skal bes for og svarer på alle mine spørsmål.
Jeg visste ikke at bønn var så trosstyrkende. Å be er som å sitte på Guds fang med universets spaker i hendene. Gud holder sine hender utenpå mine og dirigerer de med uendelig visdom og kjærlighet. Og da skjer det ufattelige ting. Umulige ting som bare Gud selv kan klare. Og min tro og tillit til ham mangedobles når jeg ser hvor trofast han er.
«Vi er mye mer opptatt av å være sterke og veltrente fysisk enn åndelig»
Jeg visste ikke at bønn var kamp. Kamp for mennesker sjeler. I bønn sloss du mot djevelen og all hans makt. Hvis du ikke står kledd i Guds fulle rustning, faller du.
Mange kristne i dag har lagt fra seg våpnene – og det når kampen er på sitt hardeste. Vi er mye mer opptatt av å være sterke og veltrente fysisk enn åndelig.
Vi kan gjerne imponere i benkpress, men i åndelig styrketrening klarer vi knapt en repetisjon med den pinglete rosa 1-kilosvekten. Vi nedprioriterer bønn og er så selvsentrerte. Og så spør vi oss hvorfor vi ikke har mer tro, mer liv, mer glede.
Svaret ligger i bønn. Der får vi være i Jesu nærvær. Han renser oss, setter fast grunn under føttene våre og kler oss i sin rustning. Han er den ultimate hærfører. Han har valgt seg ut en tilsynelatende stusselig hær. Men han vet hva han kan gjøre gjennom oss, bare vi vil søke hans ansikt i bønn. Vi er svake. Han er sterk.
Jeg visste ikke at jeg ville ha så mye motvilje mot bønn. Det er ikke tilfeldig. Vi har en motstander som ikke er fan av et aktivt bønneliv. Satan er ikke redd for de som bekjenner seg som kristne og lever som verden ellers. Han er redd for kristne som ber. Jeg tror ikke han er så veldig skremt av oss kristne i dag.
Så la oss trekke nær til Jesus i bønn. La oss gi Satan noe å være redd for!
