Motsigelser i evangeliene?

Motsigelser i evangeliene?

En innvending mot Bibelen er at evangeliene beskriveler oppstandelsen forskjellig. Men disse forskjellene er faktisk med å bekrefte oppstandelsens troverdighet.

Apologetikk

Apologetikk, eller trosforsvar, handler om å forklare kristendommen i møte med aktuelle spørsmål, innvendinger, myter og livsynsalternativer.

Denne artikkelen er hentet fra snakkomtro.no, som gir praktisk hjelp til å møte mennesker der de er med evige ord fra Bibelen – og inspirasjon til å leve med integritet som disippel i mediesam-funnet vårt.

Det nye testamentet slår fast at kristendommen står og faller med Jesu Kristi oppstandelse.

Apostelen Paulus sier : «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. (…) Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.» (1 Kor 15,14-17 + 19)

Matteus er den eneste som har med at Jesus først viste seg for kvinnene

En vanlig innvending  mot oppstandelsen er at de fire beretningene i evangeliene inneholder håpløse selvmotsigelser. Dersom vi plasserer de fire fortellingene i spalter ved siden av hverandre vil vi mene å se flere klare forskjeller, men disse antatte forskjellene vil til slutt bekrefte beretningenes troverdighet i stedet for å undergrave den.

Dersom alle de fire evangeliene fortalte historien på nøyaktig samme måte, og med akkurat de samme detaljene, ville vi fort bli mistenksomme. Vi kunne også lure på hvorfor ikke alle de fire skribentene da bare føyde sine navn på som medforfattere på en felles framstilling. Men slik er det altså ikke. Ingen av de fire evangeliene kommer med alle detaljene fra det som skjedde.

Matteus er den eneste som har med at Jesus først viste seg for kvinnene, og det er bare Lukas som forteller om de to disiplene på vei til Emmaus. Verken Matteus eller Lukas har med Maria Magdalena. Bare Johannes skriver om at Jesus viste seg for disiplene da de hadde låst seg inne, da Tomas ikke var til stede, og om at Jesus viste seg for dem ved Tiberiassjøen (Genesaretsjøen).

Fire vitner som vil ikke beskrive én og samme begivenhet på nøyaktig samme måte

Det skulle være  klart at de fire evangeliene gir forskjellige beskrivelser av Jesus. Vi kan ikke forvente noe annet. Det finnes ikke fire vitner (eller journalister) som ville beskrive én og samme begivenhet på nøyaktig samme måte, detalj for detalj. Dersom de gjorde det ville man helt klart stå overfor en sammensvergelse.

Dersom forskjellene i fortellingene gjelder viktige sider ved begivenhetene, vil en tvil være berettiget. Hvis derimot alle vitnene er enige om de sentrale punktene, vil mindre forskjeller heller styrke fortellingenes gyldighet enn å svekke den.

Vi skal også  merke oss at ingen av detaljene nødvendigvis motsier hverandre, men at de kan forholdes til hverandre på en fornuftig måte som gjør at de sammen skaper et større bilde av det som skjedde. Detaljene som skiller forfatternes redegjørelser fra hverandre handler om underordnede forhold som ikke på noen måte utgjør noen risiko for fortellingens hovedinnhold.

En av de antatte motsetningene som gjør det vanskelig for mange handler om tidspunktet for når kvinnene kom til graven, siden Johannes og Markus gjengir dette forskjellig. Markus forteller at kvinnene kom til graven ved soloppgang, mens Johannes sier at Maria Magdalena kom til graven mens det ennå var mørkt. Dette problemet løser seg når man innser at kvinnene måtte gå et godt stykke for å komme til graven, siden de holdt til i Jerusalem eller Betania. Det var mørkt da de tok ut fra der de bodde, og de kom ikke fram til graven før solen var i ferd med å stå opp. Johannes snakker om da kvinnene dro av gårde, Markus om da de kom fram.

Evangeliene samstemmer på alle punkter som er av virkelig stor betydning

Det som har  skapt mest diskusjon er det som skrives om englene ved graven. Matteus og Markus forteller at en engel snakket til kvinnene, mens Lukas og Johannes sier at det var to engler ved graven. Dette virker helt klart å være en uoverensstemmelse, forstått som at Matteus og Markus ikke visste om mer enn én engel, mens Lukas og Johannes snakker om to. Merk derfor at Matteus og Markus ikke sier at det bare var én engel ved graven, men at en engel snakket til kvinnene. Det er godt mulig at den ene av de to englene var talsmann for dem begge, og slik ble fremhevet av Matteus og Markus.

Man behøver altså ikke å anta at det foreligger en uoverensstemmelse. Til tross for at evangelistene gjengir detaljer på forskjellig måte, ser vi at de samstemmer på alle punkter som er av virkelig stor betydning. Evangeliene er samstemte i det faktum at Jesus døde og ble gravlagt; at disiplene ikke var forberedt på hans død, men ble totalt forvirret; at graven var tom på påskemorgen; at den tomme graven ikke gjorde dem overbevist om at Jesus hadde stått opp; og at Maria trodde at kroppen hadde blitt stjålet.

Evangeliene samstemmer også i at disiplene hadde opplevelser som de mente måtte være at den oppstandne Kristus (Messias) viste seg for dem. Denne enigheten blir desto klarere når vi vet med sikkerhet at jødedommen i det første århundre ikke hadde noen lære om at Messias skulle dø og stå opp igjen.

De såkalte forskjellene i fortellingene viser bare hvilke detaljer som gjorde mest levende inntrykk

Disiplene forkynte oppstandelsen  i Jerusalem, stedet der Jesus hadde blitt drept og gravlagt. Ser vi alle disse forholdene under ett danner de en solid argumentasjonsrekke til støtte for oppstandelsesberetningen. Den respektable forskeren Wilbur Smith hadde dette å si om forskjellene og likhetene i evangeliene på dette punktet:

«Det finnes absolutt ingen motsetninger når det gjelder de fundamentale sannhetene. De såkalte forskjellene i fortellingene viser bare hvilke detaljer som gjorde mest levende inntrykk på den ene eller den andre av de som var vitne til Herrens oppstandelse, eller på sinnet til forfatterne av de fire evangeliene. De mest inngående, og mest kritiske, undersøkelser av disse fortellingene opp gjennom historien har aldri ødelagt, og vil aldri kunne ødelegge deres mektige vitnesbyrd om sannheten at Kristus virkelig stod opp fra de døde på den tredje dag, og ble sett av mange.»

Oversatt av Egil Sæbø

DBarefoot / flickr.com