– På bibelskolen fikk jeg tid til å reflektere over egen livshistorie og troshistorie. Det var da jeg så Gud

Gud har vært i livet og hverdagen min både bevisst og ubevisst, men det å faktisk reflektere over troen og hva den betyr for meg personlig har jeg egentlig aldri gjort. Ikke før jeg startet på bibelskole for to år siden.

Vokst opp i et kristent hjem

Jeg har vokst opp i et trygt og kristent hjem, gått på offentlig skole og fylt fritiden min med «kristne» aktiviteter, som søndagsskole, kor, leir, ungdomsklubber og leder-oppgaver i menigheten.

Jeg søkte en utrustning og et påfyll som kunne hjelpe meg videre i livet

Da jeg skulle finne ut av veien etter videregående var bibelskole det mest naturlige valget – jeg søkte en utrustning og et påfyll som kunne hjelpe meg videre i livet.

Trossamtaler rundt middagsbordet ble hverdagslig

Året på bibelskolen var helt fantastisk! For første gang i livet bodde og levde jeg sammen med mange andre jevnaldrende som også trodde på Gud og hadde de samme verdiene som meg. Det ble vanlig å sitte igjen timevis etter middag for å snakke om tro. Jeg ble utrustet og fikk venner og relasjoner som jeg vil ta med meg resten av livet.

Men et personlig møte med Gud følte jeg aldri jeg hadde hatt. En sånn wow-opplevelse som jeg følte talerne på scenen ofte kunne fortelle om.

På bibelskolen fikk jeg tid til å reflektere over egen livshistorie og troshistorie. Det var da jeg så Gud.

Jeg kunne kjenne meg tom, for hvorfor hadde ikke Gud vært like synlig i mitt liv? På bibelskolen fikk jeg tid til å reflektere over egen livshistorie og troshistorie. Det var da jeg så Gud.

Dirigent som 10 åring

Da jeg var fire år begynte jeg i et barnekor. Jeg har alltid vært en ledertype, og da jeg var ti år fikk jeg og ei venninne stå for oppvarmingen på korøvelsene. Dette var veldig stas og vi gikk fort over til å få mer ansvar, og kort tid etter fikk vi dirigentjobben i koret.

Da venninna mi flytta på internatskole, fortsatte jeg som dirigent, og annenhver torsdag møttes vi for ny korøvelse. I koret var rundt tjue barn i alderen fem til ti år, hvor omtrent halvparten nesten aldri hadde hørt om Jesus.

«La de små barna komme til meg»

Hver korøvelse ble jeg møtt av barn som kom løpende bort med smil, åpne armer og klemmer. Barn som virkelig ønsket en relasjon til meg og til det vi sammen holdt på med. Uansett hvor sliten jeg kunne være etter en lang skoledag, ga disse barna meg en enorm energi og glede.

De ga meg av sine smil og gjensynsglede, og tilbake ga jeg dem smil, energi og en korøvelse hvor vi sammen fikk lære Gud å kjenne.

De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. (Mark 10, 13-14)

Det var først da jeg begynte å skrive troshistorien min på bibelskolen at jeg tydelig kunne se Gud i disse barna.

Han brukte meg i møte med dem, og jeg fikk se av hans utstråling og godhet tilbake.

Gud virker ikke alltid like konkret og med en wow-opplevelse – han møter oss på helt ulike måter, og noen gang må vi gi det litt tid før vi klarer å se fruktene av arbeidet Han har plantet i oss!

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går. (Jos 1,9)

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.