Min reise med Gud har vært en berg-og-dal-bane. Dager der jeg tviler, føler meg alene, ikke skjønner meningen med livet og ikke vet hvorfor jeg er til.

Men også dager der jeg føler fred, frihet og takknemlighet for å tilhøre Gud. For med han får jeg evig liv, et liv som aldri tar slutt, selv etter livet her på jorda er ferdig.

Følelsen av knivstikking under beina

Hele livet mitt har jeg trodd på Jesus, og da jeg flyttet bort til en kristen videregående skole vokste troen min mye. I andre enden var det også utfordringer i hverdagslivet.

Gjennom 3 år på KVS-Lyngdal var jeg skadet i føttene mine, med en skade som heter Plantar Fascitt. En fryktelig vond skade der en føler en blir knivstukket under beina hver gang en tråkker, og dess mer en tråkker, dess verre stikker det.

Jeg gikk idrettslinjen, noe som gjorde hverdagen vanskelig siden jeg slet med å gå. Tredjeåret ble verst da jeg ble nektet gym, og etter å ha prøvd behandling bare ble mye verre.

Livet var tungt og jeg så ikke lyst på hvordan det skulle bli bedre, og hvordan jeg kunne leve normalt igjen.

På toppen av det hele tålte jeg ikke melk i en periode. Jeg fant ikke ut av det, og i noen måneder kastet jeg opp etter hvert måltid.

Livet var tungt og jeg så ikke lyst på hvordan det skulle bli bedre, og hvordan jeg kunne leve normalt igjen.

Satte spørsmålstegn ved Guds godhet

I denne perioden ble psyken brutt ned. Jeg følte jeg ikke var god nok, og kroppen klarte ikke det jeg ville.

Det verste var at jeg ikke fikk til å springe. Det var vanskelig bare å stå oppreist og gå som normalt.

Jeg begynte å tvile på Gud. Jeg følte han var langt borte. Derfor blokkerte jeg han ute og lurte på hvorfor han ville meg så vondt.

Mange mennesker ba for meg gjennom denne tiden. Men jeg ble sur på Gud fordi han måtte jo ha sett alle de som ba for meg. De var så tålmodige, men det skjedde likevel ingenting.

Begynn å springe!

Siste helgen i Lyngdal samlet vi oss i Frikirken. Jeg husker tilbake at jeg hadde veldig vondt i beina den dagen. Men Gud ville at jeg skulle gå til forbønn.

Til slutt gikk jeg, og en tanke gikk på repeat i hodet: “Du skal gå tilbake til skolen.»

Jeg tenkte bare «Det er over 2 kilometer, og jeg klarer jo så vidt å stå oppreist. Men okay Gud, jeg skal gå.»

Da jeg hadde gått et stykke kom det en ny merkelig tanke, som tydelig var fra Gud: “Du skal ta av deg skoene og sokkene og begynne å springe.”

Jeg stusset veldig over hva dette var, og tenkte at dette måtte
Gud gi bekreftelse på, for dette var dumskap. Noen minutter senere fikk jeg bekreftelsen.

Jeg tok av meg skoene og sokkene, og begynte å springe barbeint på asfalt og grus. Jeg sprang rundt 1,5 kilometer. Da jeg ankom skolen, sprang jeg til rommet mitt og merket ingenting.

Jeg forstod ingenting, Hadde Gud virkelig helbredet meg nå?

Gud griper inn

Dagen etter tok jeg igjen det tapte av det siste året og spilte volleyball, fotball, ring på spring, og merket ingenting. Etter den dagen har jeg ikke hatt vondt.

I ettertid har jeg sett at Gud bruker noe vondt og gjør det om til noe godt

Gud helbredet meg!

Men hvorfor Gud? Hvorfor måtte jeg ha det så vondt så lenge. Hvorfor ble ikke klassevenninnen min, som hadde det samme, også helbredet? Det er vanskelig og for stort å svare på.

I ettertid har jeg sett at Gud bruker noe vondt og gjør det om til noe godt. Ikke bare til det gode, men til det bedre. Helbredelse er et levende bevis på at Gud eksisterer. Gud har makt og kontroll.

Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.
Salme 37,5