«Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» er et spørsmål jeg tror de aller fleste kristne har stilt seg selv, i en mer eller mindre fortvilet situasjon. For min del kan jeg ikke bli minnet nok på det sanne svaret svart på det.

Samfunnet i dag er bygget opp rundt dette med at vi skal være selvstendige og gå våre «egne veier».

Vil ordne opp selv

Vi mennesker har et evig behov for å måtte ordne opp i ting selv. Vi har det i oss fra barndommen av. Vi vil lære oss å gå, spise og finne ut av ting selv. Når en vokser opp, gjelder det å gjøre seg uavhengig av foreldre og klare seg selv.

Samfunnet i dag er bygget opp rundt dette med at vi skal være selvstendige og gå våre «egne veier».

Ønsker å prestere ovenfor Gud

På mange måter er det nødvendig at vi lærer og disse grunnleggende tingene som å spise, gå og slike ting. Men vi har så lett for å bære dette over på vår tro.

Det er alltid noe jeg skal forbedre, prestere eller legge til.

Jeg kan si for min egen del, og vet at jeg ikke er alene om å hele tiden søke etter det jeg skal få til ovenfor Gud. Det er alltid noe jeg skal forbedre, prestere eller legge til. Jeg opplever også at vi har en forferdelig kultur med å pålegge hverandre det samme.

Det er akkurat som at vi glemmer at Jesus har gjort det hele fullbrakt.

«Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

«Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» spør en ung, rik mann Jesus i Markus 10, 17. Dette var en mann som sannsynligvis ble sett på som en som fikk til livet og loven. Et forbilde på hvordan et menneske skulle leve.

En kan ikke gjøre noe som helst for å arve, en er født til en arv.

Han var så opptatt av å leve rett, at han oppriktig mente han hadde holdt alle budene. Likevel, uten å møte han med annet enn kjærlighet, avslører Jesus hvor problemet hans ligger. Mannen elsket det han eide av penger, frimodighet og falsk fromhet.

Det er akkurat som at han ikke skjønner selv hvor bakvendt spørsmålet hans er. «Hva skal jeg gjøre for å arve?». En kan ikke gjøre noe som helst for å arve, en er født til en arv.

Kjærligheten hans for det han eide og presterte hadde gjort han blind ovenfor seg selv og Gud, han endte med å ta avstand fra Jesus og gikk bedrøvet bort.

Kjøpt fri

Spørsmålet til denne unge mannen er veldig gjenkjennelig for meg. «Hva skal jeg gjøre..?» Også glemmer jeg så fort at Bibelen selv sier;

«For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den stod maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud…» (Rom 8, 2-3)

Det er dermed ingenting jeg er i stand gjøre! Synden i meg og lysten til det onde, sitter så dypt at det måtte et helt annet liv til for å kjøpe meg fri fra dens lønn.

– Jesus Kristus den levende Guds sønn er alt

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Står det i verset før de sistnevnte. For en fattig synder finnes det ikke bedre ord en dette. Den straffen, den evige pine og fortvilelse, som ikke er annet en rettferdig og fortjent for en synder som meg, er sonet!

På grunn av Jesu fullkomne frelsesgjerning, kan jeg vitne om at jeg er intet, men Jesus Kristus den levende Guds sønn er alt.

Frykten, hånet, piskeslagene, naglene og blodet som renner i strømmer nedover korset. For å så stå ovenfor den sanne, evige og rettferdige Gud og bli forkastet! Dette gjorde Jesus i mitt sted, på sitt initiativ. På grunn av Jesu fullkomne frelsesgjerning, kan jeg vitne om at jeg er intet, men Jesus Kristus den levende Guds sønn er alt.