– Forsvaret ble det året jeg innså hvor mye jeg trenger Gud

Førstegangstjenesten er for mange et utfordrende år der grenser blir pushet, men for meg ble det noe annet. Det ble det året jeg innså hvor mye jeg trenger Gud.

Kristen i militæret

Da jeg reiste i militæret, skjønte troppen raskt at jeg var kristen. Det gikk helt fint, men jeg opplevde at alt jeg gjorde og sa ble en slags «fasit» for hvordan kristne i Norge oppførte seg. Jeg opplevde dette som et veldig stort ansvar jeg ikke har kjent på før.

Jeg ville at troppen min skulle sitte igjen med et godt bilde av kristne, og jeg kunne kjenne på det som mitt ansvar å vise dem.

Jeg tenkte mer over hva jeg sa, og ikke minst hva jeg sa om andre.

Det var skremmende hvor mye baksnakking som foregikk innad i troppen, og enda skumlere hvor lett det var å ta del i det uten å være klar over det.

Bibelen viste meg mer av hvem Gud er

Knapt en måned inn i tjenesten kom korona og all perm ble inndratt. Noe som resulterte i at det ble fint lite å gjøre på kveldstid og ikke minst i de helgene vi egentlig skulle hatt perm. All denne dødtiden ble en perfekt mulighet til å bruke tid i Bibelen, noe jeg ikke hadde gjort noe særlig tidligere.

Det var først når jeg tok opp Bibelen og brukte tid i den, at jeg innså hvor mye Gud har på hjertet for meg.

Før så jeg ikke nødvendigheten eller behovet for å lese Guds ord, fordi jeg hadde det så «behagelig» med min egen tro. Det var først når jeg tok opp Bibelen og brukte tid i den, at jeg innså hvor mye Gud har på hjertet for meg.

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. (Hebr 4,12)

Utfordringer som forandrer

Jeg var forberedt på at forsvaret skulle bli utfordrende, men ikke på de områdene jeg hadde forventet. Jeg ble utfordret daglig på utførelsen av nestekjærlighet, gavmildhet og ydmykhet og følte jeg gjorde en god innsats, helt til jeg satt i sengen en kveld og leste Lukas 6,33. Da innså jeg hvor feil fokus jeg hadde hatt.

Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere, er det noe å takke dere for? Det gjør jo også synderne. (Luk 6,33)

Kraft i bønn

Kanskje mest av alt ble jeg utfordret på ensomhet. Selv om vi bokstavelig talt bodde oppå hverandre i køyesenger og det til en hver tid var folk rundt meg, så har jeg aldri følt meg så ensom som det året jeg var i forsvaret. Denne ensomheten førte også til dumme uvaner og fristelser, noe som dessverre alt for mange kristne sliter med i dag, både jenter og gutter. Heldigvis er ingenting umulig for Gud.

Legg alt du gjør i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes (Ordsp. 16,3)

Fra jeg leste det verset har jeg blitt velsignet med frihet, fordi det virkelig er kraft i bønn. Og i ensomheten fant jeg min lengsel etter en relasjon til Gud.

En Gud som ønsker en relasjon

En lengsel jeg ikke visste jeg hadde eller trengte, men som vokste seg større og som har vært med å utvikle meg som person helt siden da. Den reisen er langt i fra ferdig, men det jeg vet er at jeg ikke går den alene.

 

Bibeltekstene er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.