Misjonær i Norge

Etter å ha vært på besøk i Norge i 2003, hadde amerikanske Karen Kang kommet fram til to ting. For det første at Norge var et utrolig vakkert land, og for det andre at hun ikke ville tilbake.

– Nordmennene var veldig  vennlige. Men samtidig var mange ganske kalde, det var ingen som virkelig åpnet seg for meg, forteller hun om sitt første møte med Norge.

Men da hun var i et bryllup i Norge i juni, fikk hun oppleve et annerledes Norge.

Da bombene smalt 22. juli begynte Karen å be mye for Norge

– Gud brukte et  bryllup til å føre meg tilbake til Norge, og jeg ble helt forelsket i landet! Jeg likte de kristne fellesskapene deres, og Gud sådde nok et frø med kjærlighet til Norge i meg.

Da bombene smalt 22. juli begynte Karen å be mye for Norge, og fikk et ønske om å jobbe blant unge mennesker her. Og i høst kom hun til Norge. Hun var engasjert i arbeidet til Marita-stiftelsen, som driver arbeid rettet mot folk som sliter med rus, prostitusjon og kriminalitet. Og det er særlig møter med enkeltpersoner her og andre steder Karen sitter igjen med fra tida hun har bodd i Norge.

Ved å fjerne harde lag med stein, kan man komme inn til noe vakkert

– Både når jeg  har vært på Marita-kafeen og når jeg har vært på besøkt folk i fengselet har jeg fått snakket med folk én til én. Og det er jo da du blir kjent med folk. Jeg er veldig personlig, og det er greit, for det viser hva Gud har gjort i livet mitt, og hvem Gud er. Det er disse personlige historiene folk interesserer seg for.

Karen ser en likhet mellom yrket sitt og det hun opplever gjennom å møte enkeltmennesker på denne måten.

– Jeg har jobbet  som steinskulptør, og det jeg gjør når jeg lager steinskulpturer er på mange måte det samme som Gud gjør med mennesker, og noe jeg har fått oppleve i Norge. Ved å fjerne harde lag med stein, kan man komme inn til noe vakkert, og vi kan møte mennesker bak den harde fasaden, og inn til den vakre kjernen. Og dette blir det samme som når jeg lager steinskulpturer.

Ofte trenger man å følge dem også, mens man peker på Gud

Både i USA  og i Norge har Karen opplevd at det er mange som ikke har noen å snakke med om ting som er viktige for dem, og fikk selv være den eneste mange hadde å snakke med.

– Vi er Jesu føtter og hender. Dette er å være misjonær, i hverdagen. Det så mye som er ødelagt rundt oss. Derfor har jeg opplevd både å få være kunstner, men samtidig være til hjelp på andre måter for noen. Mange sier at ”Bare be, så ordner alt seg”, men ofte trenger man å følge dem også, mens man peker på Gud.

Karen sier hun  tror det kan være vanskelig å være misjonær i sin egen by.

– Derfor sender Gud av og til gale kvinner til Norge, for å snakke med folk, sier hun og ler. Og håper hun kan komme tilbake til Norge om ikke så altfor lenge.

Foto: Jørgen Sjaastad